Det er vel ingen hoteller i hele verden som Fnate bor så ofte på som Springfield Marriott.
Der er han virkelig stamgjest, og resepsjonen sier bare “hei Fnate” når han kommer. Til og med de i kiosken vet at det ikke er noen fare når han kommer lett joggende ut av heisen for å pakke et fang med snop å ha med på rommet. Det vil si – de skjønner jo at det er en tornado som nærmer seg når de hører plinget i heisen og ser den grå eminensen komme løpende – men de vet at det kommer til å bli gjort opp på et tidspunkt.
Til og med i restauranten kjenner de igjen Fnate og vet at Pappa vil ha den edleste elgedosis – i full fart – før han blir hentet til middag. En middag som alltid er 15-30 minutter forsinket. Men det er liksom kalkulert inn.
Sånn er det å være stamgjest, og Fnate føler seg litt hjemme i Springfield… en by få klarer å elske.
Og… så synes han det er fint at de dekorerer lobbyen med litt passende bilder hver gang han kommer. Det er de små tingene
…og at Pappa har kjøpt inn brus på forhånd, sånn at de har litt i kjøler’n
Kort sagt så er det ikke bare det dyre som er luksus. Luksus kan være å ha en plass som er bittelitt “hjemme”.
Og Fnate kan ikke annet enn å bite seg merke i at et stort (!) hus i forstaden her koster omtrent det samme som han og Pappa sin lille kåk i Lillestrøm. Og da får man hage, oppkjørsel, garasje, skjul og et antall epletrær på kjøpet.
Fnate kunne bodd i Fnat Longmeadows
