Det å være på tur er litt annerledes enn før. Det er en del praktiske ting Fnate må være med på, og som trumfer alt.
Den mest tidkrevende tingen Fnate må gjøre nå er å sitte i fanget til Pappa hver morgen og ringe til Mamma. Hvis ikke man er flink med sånt vanker det åndelig grusomhet og mangel på sjokolade når man kommer hjem. Samtidig er det litt ålreit å ringe inn og rapportere hva han har gjort. Hvor mange brus han har drukket (minus 2), hvor langt han har kjørt (+3), hvor travelt han har hatt det (+4) og sånne ting. Mamma er også flink til å minne Pappa på at han er håpløs, sånn at Fnate får litt fri.
Før var det alltid hans ansvar å holde Pappa litt på plass. Nå har det på en måte blitt litt delt ansvar. Det er både praktisk og koselig.
Etterpå er det Fnate sin tur til å jobbe med egne ting, mens Pappa gjør unødvendige ting.
Helge sitter febrilsk og forsøker å varme opp en Cola som har fryst i kjøleskapet. Det er ganske kritisk når han våkner opp rød i øynene og fyllesjuk, subber til kjøleskapet, henter Colaen han vet står der, åpner den…. og det ikke kommer en dråpe ut. Da kommer elgebrølet og Helge rister boksen, ruller den under armen til han kjenner huden stivne, hopper på den og bruker alle verdens triks for å forsøke å få livets vann til å renne ut og inn i ørkenen av en munn.
Skrikingen og ståket til Helge plager ikke Fnate nevneverdig. Han studerer kunsten på rommet.
“Tiden man kaster bort på å kose seg er ikke bortkastet.”
Fnate fryktet Svenske Tilstander med tanke på Helges voldsomme entusiasme for Rømmedressing.
Frykten skulle – som så ofte når det gjelder den type frykt – vise seg å være noe overdreven. Helge lot det bli med den ene rømmedressingen og sverget deretter til tørrfor frem til de skulle reise. Han ville ikke ødelegge reisetørsten med å drikke på forhånd.
Han ble bra tørr i munnen og utover søndagskvelden ble tunga så tørr at han bare kunne nikke og veive med armene. Snakking fikk han spare til avreise.
Det var derfor en usedvanlig fart på Helge opp trappa på Gardermoen (han kunne ikke vente på heisen), før han beinet inn i kantina og rømmedressing dispenseren.
Fnate setter seg bare stille med Pappa og spiser vaffel.
Det er liksom aldri noe halvveis med Helge. Det er enten ingenting eller HELT over styr.
Det gjelder også taleevnen, som kom tilbake med et smell etter det første glasset. Toronto neste
Normalt rømmer han og gutta til Yellowstone, men for første gang på flere år ble det ikke tid til dette i år. Isteden rømmer de til Toronto. I Canada er de også veldig glade i elger.
Før ble Helge betutta og trist av å måtte rømme. Men i år er han veldig entusiastisk. Han vinker til Matmor og tripper blid ut i bilen. Fnate synes han virker umåtelig blid, til flyktning å være.
Men straks inne i bilen ser man Helge fomle under jakka, etterfulgt av det velkjente klikket når en boks åpnes. Alle sitter og ser skeptisk på Helge. Han bare titter oppgitt opp…
– “Rømmedressing!!!!” – sier han
– “Rømmedressing?”
Før synes altså Helge det var kjipt å være flyktning, men etter å ha hørt om rømmedressing og lagt 2-og-2 sammen fant han ut hva det var. Nå forstår han hvorfor folk flykter hele tiden.
Fnate har vært syk i nesten en uke. Pappa ble syk først, men klarte å holde det skjult et par dager før Fnate oppdaget det. Da ble nødvendigvis han også dævvsjuk.
Fnate har normalt gode erfaringer med å være syk. Da kommer Pappa med sjokolader og Cola og skolebrød og og og… alt som en Fnat kan trenge for å bli skikkelig frisk.
Men… det har kommet en Mamma i huset. Det skulle vise seg å bli en solid “strek i samlefakturaen”.
Mamma kom ikke med Cola og sjokkis. Hun kom med Strepsil og Otrivin. Fnate lå vantro i Sengepost 2 (skuffen).
Pappa lå på Sengepost 3 og hadde lite han skulle ha sagt, der han fikk streng beskjed om å ta medisin. Gå til doktor. Drikke vann som Mamma hadde blandet rare ting i. Tegne livsfors… uhm… nei. Ikke det siste. Men Pappa måtte spise mye vondt.
Fnate bare snudde seg rundt i fortvilelse. Her hadde han sett sååååå frem til å være syk. Og så kommer Mamma og ødelegger alt. ALT!!!
Ikke nok med det. Fnate nekter først å ta medisin, men må bare gi seg og ligger skrikende og sprellende på ryggen mens han får nesespray.
– “Jeg er forkjøøøøøølaaaa…. ikke tett i nesa. Åååååååååååå. Jeg vil ha SJOKOLAAAAAAADE!!!”
Det var rett og slett deilig når det var over. Fnate har sjelden vært så glad for å ikke være syk lenger, og Pappa har vært ute og kjøpt en Cola til han.
Fredagsfølelsen er der.
Og Fnate har bestemt seg. Han skal ikke være syk mer. Det har han prøvd og det var en uting.
Gutta sitter omsider i hagen til Bestemor og titter ut over alt de har dyrket sammen i hagen i sommer. Første og fremst Helge, men også de andre… som moralsk støtte
De er veldig stolte… men samtidig er det litt malurt i begeret.
Fnate har nå analysert fangsten nøye og det er ikke til å komme unna at selv om den er stor… så er den også usedvanlig vond.
Det er vanskelig å helt se hva man kan gjøre med den. Tellef mener at de burde kunne veksle den inn i harde kontanter eller fremtidig velvilje. Helge er bare fornøyd. Sånn helt generelt svært fornøyd.
Fnate var bittelitt skuffa når han kom til Mariott hotellet i Venice Beach. De hadde ikke fått med seg at Fnate og pappa hadde bodd nok der til å være råkkestjerner. Men det var liksom greit nok. De har ikke særlig kake i kantina si uansett, og dessuten skulle Fnate og pappa ut med Onkel Coorg hele dagen. Da mangler det hverken kake eller brus.
Men når han kom videre til Hilton i Fnat Diego – Fnate er råkkestjerne på Hilton – og han bare løp inn og spurte hvor kantina var… så sier de at de ikke hadde kantine. Fnate blir bare paff. Han har gleda seg veldig til Hilton kantine. Det var et skudd for baugen.
Men det værste var at da han subbet, noe slukøret, inn på rommet så hadde ikke kjøleskap en gang. Greit at det ikke var minibar, men det var ikke engang kjøleskap… MAKAN. Fnate går amok når ikke Pappa klarer å ordne selv de enkleste ting.
INGENTING klarer Pappa å fikse. NADA. NIKS.
Mens Pappa er ute hiver Fnate seg over telefonen selv. Selv om de ikke hadde bildetelefon var det ingen tvil om hvor veldig skuffa han var.
5 minutter senere kom det en fyr med sekketralle og kjølekskap.
Ytterligere noen minutter senere kom det en fyr med en stødig bunke brusbonger
Han slapper litt mer av, men sånt kunne Pappa fikset på forhånd.
Meeeeeen… nå som det værste er reparert sleper han med seg godteposen sin til vinduet og venter på Pappa. Pappa skal værsågod få reise ned i lobbybutikken og fylle opp det kjøleskapet når han er tilbake.
Dessuten er det bittelitt spennende å titte ut vinduet. De to tingene man bare skimter langt der ute. De ser ut som to mørke tårn. Det er tårnene til hangarship. Fnate har aldri sett 2 hangarship samtidig før. Så han følger med.
Pappa mener noen ganger at han burde vært soldat. Mia får alltid krampelatter når hun hører det. Fnate er mest enig med Mia der. Men selv er han skråsikker på at han kunne blitt tidenes beste Marinefnat.
Hos Finnair skjønner de tegninga og legger et mindre juletre i glassene til Pappa.
Det er så lite som skal til for at livet skal bli lettere.
Noe som trekker ned er at han sliter med å få has på Cola-skapet. Han har banket innpå Cola i 2 timer nå, men det er stadig flere enn 5 igjen i skapet. Da blir det vanskelig å vite helt hvor man er i løypa.
Han endte med å ringe til Bestemor og beklage seg, og ble til slutt rådet til å bare gi opp dette skapet. Innrømme at skapet vant, og heller prøve igjen senere.
Fnate gledet seg veldig til at sesongen skulle begynne igjen. Sesongen som velferdsoffiser, der han bestemte og styret. Ikke masse mas med mammaer og sånt. Bare han og Pappa.
Litt skeptisk var han riktignok over så skulle fly SAS på sin første tur, men det skulle vise seg å være null problem. Egen lomme til Fnater, sånn som i gamle dager og utømmelige mengder Fnatløsa.
Men like viktig var det at når han, etter en lang dag med sykt kjedelige møter (han fikk ikke engang papir til å tegne elefanter på, eller brus) ventet hotell med minibar.
Han skal innrømme at han var veldig nærvøs før han kom frem. Før var hotellet Hilton, og der har de full kontroll. Nå hadde det blitt Clarion, og de er ikke nødvendigvis kjent for å være et sted det er lett å skape generell trivsel. Heldigvis hadde Danskene glemt å tømme minibaren.
Alt i alt er han relativt fornøyd med starten på sesongen. Selv om han argumenterer rimelig hardt for at Pappa skal slutte å ha møter. Det føles helt unødvendig og er sløsing med potensiell minibar-tid.
– “du glemmer kjernevirksomheten, Pappa” – Fnate har lært nye ord i sommer.
Kjernevirksomheten til Fnate er så klart å drikke brus og hoppe i senga. Kun avbrutt av en og annen is.
3) Digg seng, der Fnate kan ligge og sprelle med bena til han sovner
Etter hvert har Fnate fløyet ganske mye AA og de passer på både han og Pappa. På beste måte.
Nå er det mellomlanding i MIA, av alle ting, og Pappa er helt i koma. Men ikke mer i koma enn at han husker at han har en overraskelse til Fnate.
Nemlig denne:
3A på British Airways Dumbojet… Fnate trenger noen sekunder på å la det synke inn, før han titter opp på Pappa
– “Det blir som i gamle dager, Pappa!!!!”
Gamle dager, i Fnate sitt univers er ikke akkurat førkrigstiden. Men han har et poeng. Det er fryktelig lenge siden sist. Og han har pysjamasen på seg allerede. Nå er det bare å gi gass.
