Det var en usedvanlig skeptisk Fnat som satt og tittet ut på dumbojet’en før avgang.
Der stod den liksom… stor og blank og fin. Han vet akkurat hvor 62K stolen er, og han er dreven nok til å se på vinduene at de har den mest moderne førsteklassen. Men han skal ikke noen av delene.
Han skal nesten heeeeeelt bakerst. Han prøver å gjøre seg så liten som mulig og unngår øyekontakt mens han spasserer bakover i flyet. Deretter sikrer han hjelmen på hodet og pakker seg inn i alt mykt han kan finne.
Som for å demonstrere for Pappa hvor intenst han misliker dette prosjektet med dannelsesreise. Hele greia er ganske enkelt en uting, syns Fnate.
Men igjen så er det BA, og ikke Pappa som redder han til slutt. Det skal jo ikke egentlig være sånn? Man skal jo kunne stole på at Pappaen sin tar vare på en? Ikke sant?
Etter 1,5 time i økonomiklasse syntes altså BA at han hadde blitt dannet nok. Kabinsjefen kom bak til han og Pappa og sa (som sant var, synes Fnate) at – “dere kan jo ikke sitte her. Jeg kommer og henter dere om noen minutter”.
Det var en gråtkvalt Fnat som strakk ut hånda og ble leid frem til der han egentlig hører hjemme. Han fikk en liten kabin sammen med Pappa…
og en hel masse Cola. Så mye Cola han bare orket. Det fantes ingen stopp på hvor mye Cola han fikk, og det endte med at han våknet opp, med kraftig sukkersjokk, blant en mengde tomme brusbokser
Men sånn er det. Etter traumatiske opplevelser trenger man en utladning.
Han håper bare at Pappa synes dette var nok dannelse for en stund… 6-7 års tid, kanskje…
Fnate er skeptisk. I formiddag ble det bråbestemt at han og Pappa må på en kort jobbtur til Boston i morgen. Den triste bestillingen han nylig oppdaget er frisk i minnet, og selv Fnate vet at det ikke er billig å booke Fnatnessclass dagen før avreise. Han vet at dette kommer til å gå rett sør.
Så han sitter faktisk bare stumt og følger med på bestillingen. World Traveller…
– “Klart du skal få fly dumbojet. Vi er jo ikke helt tullinger” – svarer Pappa
Så setter Fnate seg ned for at Pappa skal vise han hvor i dumbojet’en han skal sitte.
– “Der omtrent” – sier han. Fnate titter stumt på det hele
Han trodde det var frakt baki der. Hester og pappesker og sånt.
Det er bare å gå og begynne å sjekke inn. Det er forferdelig mange seter her. Alt strider liksom imot.
– “Økonomiklasse er best på TV” – surver han – “Jeg skal i hvert fall ha med brannmannhjelmen min!!!”
Pappa forsøker å trøste med at sjansene jo burde være gode for Hollywood-behandling baki der. Med tanke på at om man reiser på turistklasse så må man reise 1000 ganger fra Oslo til London eller 200 ganger til USA på et år for å få sånn råkkestjerne kort som Fnate har. – “Hvor mange andre baki der tror du har sånn? Hvem tror du får den lille brusen som finnes?” – lokker Pappa.
Fnate ser i og for seg den, og må tenke litt på den. Det kan være muligheter her…
Men han synes uansett det er håpløst at man ikke bare kunne gått for et pose&sekk konsept. Fnate synes det funker mye bedre.
Fnate sitter og plystrer og suller i sofaen. Det er en fin morgen. Pappan til Bull Winckel har tipset om en mulig direkterute fra Norge til Jackson Hole og han ser det plinger British Airways Appen.
Pappa har bestilt noe… Han nynner og traller… Boston… Skal vi seeeeee…
Etter at Bestemor reparerte Påskeegget til Fnate, og lærte han hvordan man måtte behandle dem gikk det over all forventning.
Fnate har lært at egget behøver påpass og omtanke, og så må det ikke åpnes oftere enn en gang hver dag. På den andre siden har det heller aldri blitt tomt.
Men dessverre varer jo ikke den evig heller, og han må ta den tunge turen opp til Bestemor med tom kakeboks.
Heldigvis har han booka tur til Junaiten for seg, Tellef og Helge i sommer. Alle får ta med seg en venn, og det ville ikke forundre Fnate mye som det ble Bestemor og Fungerende. Selv tar han med Pappa.
