Det var en ganske lang flytur hjem, og med tidlig avgang var det ikke lett for hverken Fnat eller Pappa å sove.
Helge drev og surret med sitt da han fant en grei liten hybel bak en stol. Det var greit innredet med både vegglampe og stell.
Men Fnate ville heller ligge i skuffen sin, eller sitte i fanget på Pappa. Dette hadde vært en skikkelig koselig tur. Den første gangen noensinne da Fnate er med på gruppetur av dette slaget, og sammen med alle sjefene. Agent Discus… Oversherriffmesteren… Ølbleiesjefen…
De eneste som manglet var Pappaen til Sparkende Foting, Reidar og @Præmielodda (også kjent som onkel Danielsen).
Men fnate var fornøyd. Så fornøyd at han til slutt tilbød seg å frivillig raide Club Kitchen for Pappa.
Det er Fnaten sin det.
Men nå er han hjemme og det er mye og gjøre før han skal ut på minibarflight på Søndag. Pappa skal så klart jakte Mammaer, og da må Fnate hjelpe til å få bilen ren. Mammaemner liker reine biler…
… også husker Fnate noe fra gamle dager. Fra forrige gang Pappa hadde bil. Nemlig at når man står i vaskekø så har man sjokkis. Fnate liker sjokkis.
Men samtidig er det litt skummelt når vaskemaskinen går for full guffe.
Men han hører på Pappa snakke med kompisen sin, og humrer.
– “hu var driiiiiitsøt, men så sa hun at hun hadde 8 unger…. krise!” – maser Pappa
– “slappa di kråke. .. . klart hun ikke har 8 unger!” – kjefter kompisen.
Men snart altså. Snart så er det ut på tur igjen. Den fjerde siste (planlagte) jobbturen mellom nå og midten av august. Men det blir nok en England tur imellom der også.
Men Fnate skal fly Emirates og smugles om bord. Allerede på søndag.
Omsider var ferien over og gutta skal hjem. En siste innspurt på shoppingfronten ble unnagjort før avreise. Det var bukser til kompisen til Pappa og til Stankelbein. Stankel heter ikke Stankel for ingenting, og Pappa hadde store problemer på Macy. Han skulle ha str 27/34 i olabukser for dame. Dama i butikken nektet og mente at Pappa nok mente 34/27 – “eller så er stankel grusomt lang”. Pappa kunne bare bekrefte at Stankel er nettopp det – grusomt lang og skrudd sammen av binders og magic mushrooms. Men det løste seg sånn nogenlunde til slutt.
De fleste av de andre på gruppeturen dro hjem på almueklasse, mens Fnate og Helge jo skulle kjøre med skuff. Gutta likte seg, som vanlig, på Fairmont. Det er hotell som er helt i Fnate sin stil. Velfungerende minibar, masser av “F”-er rundt om og god seng. Det er nesten litt trist å sjekke ut. Pappa liker seg i lobbyen, så det brukes litt tid der før avgang
Men straks må det reises, om det skal rotes bort kvalitetstid på kantina. Og det skal sies – selv superkantina til BA på Seattle er ikke sååååååå fenomenal. Men de har noen ting som Fnate liker. De har store kanner med M&M.
Fnate vælver innpå av de gule, så han får bra med C-vitaminer i seg før den lange turen…
… før selveste Agent Discus tar ansvar og løper og henter OREO kjeks og Club Soda. Det er bare å si det rett ut – Fnate liker å bli oppvartet på denne måten. Det er faktisk nokså utmerket, og han ligger bare og slanger seg mens godsakene settes foran han.
Det er litt sånn som de gamle Babylonerne hadde det – tenker Fnate.
Og rett utenfor vinduet står balja han skal reise hjem med.
Men Helge da?
Vel, for å svare Robert H, som lurte på om Helge kom seg på flyet på vei hit for egen maskin – så er svaret ja. Ihvertfall sånn nogenlunde.
Nå hadde han jo egentlig blitt frisk etter trikset med plommelikøren, men her på superkantina har de jo med boblende nedfallsfrukt og da er veien kort til mer ulykke.
Imidlertid har de en klok gammel tante som styrer med Super-delen av kantina. Hun har vært ute for slike som Helge før, og steller raskt til rette for han. Det organiseres med bøtte ved bordkanten og nå kan Helge koser seg så mye han bare orker.
Når han plutselig ikke orker kan han bare snu seg mot bøtta, legge omslag på hodet, bli ferdig med gugga og så fortsette på med mer nedfallsfrukt.
Gutta ville ikke finne på særlig mye idag. Helge var jo i ekstremt dårlig form etter å ha kjørt Plommelikørkurs helt alene igår. Det meste av dagen gikk med på å ligge i bag’en og rope på mamma, avløst av noen turer ut for å hente våte omslag.
Først utpå kvelden var han med på å kommunisere mer normalt, og han fikk lov å reparere litt med druesmudi. Det var også hjemmekamp for Seattle Sounders fotballklubb, og den leste han seg godt opp om og fulgte med på. De vant 3-0, så det var god stemning.
Dagen etter Boeingbesøket får gutta lov til å gjøre akkurat hva de vil. De vil ikke det samme, men det er greit nok.
Helge, han vil sitte på rommet og blande plommelikør. Det var ikke plommelikør i minibaren, men Helge er ikke bekymret. Han har nemlig funnet alle de tingene han trenger for å kunne blande sammen en helt utmerket plommelikør helt selv. Han legger dem fornøyd ut på gulvet.
Fnate hadde gledet seg VELDIG. Han var invitert på VIP-tur til Boeing fabrikken og kunne ha med seg en kompis.
Pappa og Agent Discus organiserte turen. Agent Discus hadde ansvaret for det tekniske, mens Pappa var Food&Beverage manager. Så var det 8 andre deltakere, inkludert Fnate og Helge.
Det var svært uvanlig for Fnate å ikke skulle ha ansvaret for alt selv. Dette var på mange måter en av Fnates første virkelige ferier på lenge. Og det går da også virkelig bra. Det begynte på kantina i Oslo. Vafler og jordbærsyltetøy funker for en Fnat.
Helge følte seg litt i det Franske hjørnet og ville ha noe som passer med boblende nedfallsfrukt. Det smakte tarmslyng, men han presset det ned. Helge var i det kulturelle hjørnet.
Pappa ordnet alt. De kunne bare si hva de ville ha, og så kom det som perler på en snor.
Men Pappa gikk lenger enn dette. På første flyet over til London behøvde man ikke engang si hva man ville ha. Agent Discus insisterte faktisk på at dette kom til å bli en riktig lang dag, så han ville vente med ildvannet.
– “så klart” – sa Pappa – “jeg skal bare på do“. Litt etter kom han tilbake, og på magisk vis hadde lommene fylt seg med ildvann som nå kunne konsumeres.
Fnate var faktisk litt imponert over denne elegante håndteringen av et pikant problem, og tok notater til eget fremtidig bruk.
Neste stopp var Superkantina i London. Her var det Agent Discus som viste interessante takter. Alle vet at det kan gå litt heftig for seg når Helge får ‘los’ i avdelingen for boblende nedfallsfrukt, men Agent Discus hadde med egen merking slik at Helge enkelt kunne leveres på flyet, om det skulle gå helt galt.
Men Fnate må selv fylle ut innreisepapirene til USA. Den slipper man ikke unna, selv på organiserte turer som denne.
Han svarer som vanlig “JA” på alt, og er også denne gangen heldig med immigrasjonsmyndighetene, da han møter på en elefantentusiast. Men det er en annen historie.
Alt bare glir så innmari lett denne turen. Ombord svinser han lett opp i andre etasje. Crewet kommer med kake. Brusen sitter løst og alt er egentlig bare kos.
Det er vanskelig å klage under sånne forhold. Fnate og Helge følger bare stille med når Pappa skal lære BA crewet å mikse SAS-drinker, og ellers kose seg hele veien over.
Og vel fremme… Hotellet med “F” på alt. Oppgradert som stamgjest. Fnate vinker eplekjekt til Agent Discus som fikk rom i andre etasje, mens han selv, Helge og Pappa fikk hjørnerom i toppetasjen.
Hva kan man si?
Jo, Fnate vil gå til et så ekstremt skritt at han vil gi Pappa en “godkjent”. Under tvil, så klart, men allikevel – Godkjent.
Dagen etter ble han hentet av en Boeing buss og kjørt opp til fabrikkene i Renton og Everett der han fikk subbe rundt og se på at de bygde nye dumbojet’er og satte inn splitter nye 62K -seter. Den nye dumbjoet’en er svær altså… når man bare er en bitteliten Fnat og står på gulvet og myser opp.
Også så han at de bygde Kjoslinere og han fikk romstere med kabinveggen, som ikke var tykkere enn fingeren hans på det tynneste. Han fikk lære hvordan de lagde det også. Det var noe med at de la lag på lag med svart gaffatape og varmet med hårføner, før de stablet alt inn i steikeovnen. Fnate skal forsøke å lage et sånt fly selv en dag mens Pappa er på jobb. All gaffatapen i verktøykassa til Pappa i 18 minutter på 225 grader burde gjøre susen. Men det blir først når han kommer hjem.
Dessuten fikk han egentlig ikke lov å blogge om at han hadde vært på den turen hos Boeing, siden det ikke var noe de de offisielt gjorde. Så ikke si det til noen.
