Fnat på fottur

Dag tre i Wyoming skulle by på fottur. Bjørnespray ble kjøpt inn, sekken ble fyllt og det var klart til å gå da Helge satte seg på bakbena. Om en prost skulle prioriteres foran han selv i forsetet kunne det være. 

 

Han var ikke til å rikke. Da ville han heller sitte foran peisen og se Amerikansk Fotball på TV. Til slutt ristet bare Pappa på hodet, stakk til han litt potetgull og lot han sitte.

Fnate hang derimot med. Han fant seg en utmerket utkikkspost i sekken, der han fikk med seg alt. Det betød også at alle fikk med seg han, noe han visste ville irritere prosten. Det var det minste han kunne gjøre for Helge.

Fnate trodde imidlertid det skulle bli som en liten tur til butikken. Lite visste han at Pappa hadde planlagt en tur på mange timer. 

 

Altså, det var jo mye fint å se. Som for eksempel et fjell

Han fikk til og med se et vaskeekte rådyr. Han huker seg ned bak en kvist og passer nøye på å ikke prompe. Her må det holdes heeeeelt stille. Et magisk øyeblikk for en Fnat.

Men det kunne ikke stikkes under en stol at det ble en drøy tur. Det var nærmest umulige hindre som måtte passeres.

Fnate var sliten og lei. Subbet og survet. 

 

Men vel fremme ve Bearpaw lake, etter å ha fått litt brus og litt snop så var det ikke så værst å sitte på fanget og skryte av alle bedriftene sine. 

– “Sååå du hvordan jeg sklei elegant under den stokken, Pappa?”

 

Fnate er i ekstase. Han har ikke fått med seg at det må gåes tilbake også. 

Alle prompers mor

Det er første hele dagen på utforskning i Yellowstone, og gutta er veldig klare. Det blir imidlertid litt oppstandelse da prosten får passasjersetet foran. Det har alltid vært gutta sitt. De kan ikke forstå hvorfor de skal sitte bak. Pappa maser om at de er yngst men, spesielt Helge, klarer ikke se logikken i dette. Han er SUR.

Men det løsner litt etter hvert. Når man passerer Moose og når den ene etter den andre av gutta sine kjente steder kommer, så kommer også humøret. De elsker disse fjellene. Pastoren forsøker spørre Pappa hva som er så spesielt her, og gutta gliser når de hører at han ikke kan svare. Det er ikke så lett. Det er bare sånn at “her er man hjemme”. Litt sånn Setesdal-Pluss!

 

Gutta ser utover kongeriket

Før det er tid for lunch

Prosten var skeptisk, og gutta hoppet mer rundt i bilen enn vanlig bare for å irritere. 

 

Men målet for turen var Yellowstone sin prompegenerator. Fnate kan komme hit og lade seg opp med illeluktende promper. Det lukter ille her, og Fnate trenger bare finne den rette kilden, så er han klar. 

Du kan si hva du vil, men Fnate er til lading. Ferdig snakka.

Complimentary hos Fnat Seasons

Helge begynner virkelig å vokne til liv før siste flytur til Jackson. Han er oppe og gnir seg i øya, og myser ut stort sett hele tiden. Han kjenner det krible i alle kroppens nerver nå. Han skal på tokt… han skal til… Moose!

 

Desverre ble det lenge å vente, for flyet virka ikke så det måtte ventes på nytt fly. Men til slutt kom de frem. 

 

Pappa… vel, pappa tullet til som vanlig. Gutta løp bort til hun Russiske jenta i Avis bilutleie desken for å hente bilen. Fnate ville ha en med minst 3 koppholdere. Imidlertid stod det en nokså betutta gjeng der når Pappa omsider kom bort.

 

– “De finner ingen bestilling, Pappa…”

– “Tullball” – sier Pappa og rekker henne bestillingen. Hun leser nøye og bekrefter så til Pappa at det er booket en bil… I Jackson, Mississippi. Det er ikke første gang dette skjer. I fjor vår booket Pappa bil til feil sydenøy. Heldigvis lot det seg løse, mot et ikke ubetydelig mellomlegg. 

 

Snart var de fremme, og nå har Fnate blitt så stamgjest på Fnat Seasons at han fikk Hollywood treatment her også. På rommet stod det alle slag. Jordbær i sjokolade, kåbbåisnacks og både rød og hvit nedfallsfrukt.

I tillegg var det et stort og langt brev som de ikke orket lese, men de fikk med seg det viktigste:

 

1) Det var complimentary OG

2) Det måtte spises opp i dag, ellers forsvant det.

 

Det var bare en ting å gjøre – invitere onkel prost til fest på verandaen. Men først skulle Pappa slite han ut litt med å dra han ut på skogstur. Det vil si, Pappa fant en benk, mens onkel prost løp rundt med kamera. 

Men etterpå ble det fest og jordbærene og druesmudien forsvant som dugg for solen.

Den lange veien til Yellowstone

Det er en lang tur til Yellowstone, og denne gangen skulle de reise sammen med både Pappa og Onkel Prost. Helge, som både hadde gruet seg til economyklasse, OG var nærvøs for å reise sammen med en Prost røyk på en smell tidlig. 

 

Han skalv i beina og var ustø allerede på Gardermoen. Det bar opp i loungen, der Pappa ikke hadde lagt merke til at det nå fantes boblende nedfallsfrukt. Det hadde imidlertid Helge, og han bestemte seg for å smyge seg bort og ta en liten klunk for å komme til mots. En klunk ble til to… tre… 4… og snart fant Pappa Helge hengende over stolryggen. Han måtte ganske enkelt parkeres i bagen. Men motet, understreket han, det var nå tilbake på topp. 

 

Fnate derimot visste å kose seg. Han er ikke kompis med Prosten. Prosten mener nemlig at Fnate ikke har sjel, og han hører ikke hva Fnate sier. Dermed må Pappa viderefortelle alt Fnate har på hjertet, og det er svært irriterende. Men Fnate vil ikke la det ødelegge en fin flytur.

Han får plenty av brus… Han får sove i en nesten ny tøffel nede i skuffen sin…

Og ikke minst får han tatt “Selfie”

Alt til Onkel Prost’s store fortvilelse. Han mener at Fnate er en bamse, og at det er pinlig når han er ute i det fri. Fnate er derfor mest mulig ute av skuffen… Om ikke annet, så bare for å bekrefte at han har like stor rett til å være der som Prosten selv.

 

Pappa har på sin side fått med en liste med ting han skal krangle med prosten om. Da prosten mente man ikke skulle kunne ha vareprøver før ekteskap satte Pappas stilguide foten ned. Tross alt! – sa hun. Fnate aner ikke hva det snakkes om, men tenker det er lurest å støtte Pappa.

 

Morgenen etter er det siste flytur opp til Yellowstone. Helge har så smått begynt å komme til seg selv igjen og stikker det trøtte trynet sitt opp av bagen. 

Bare en halvannen times flytur til nå… Så er de fremme i Moose.

Kan passasjer Helge…

I morra reiser gutta på den årlige turen til Yellowstone. Det er jo selvfølgelig Helge sin måte å rømme fra elgjakta på.

 

Unikt av året er at de skal ha med onkelen sin. Onkel Prest!

 

Siden han er en prest og en plage hadde han liten forståelse for Fnate sine høylytte krav om sete med skuff. Faktisk er han så salig at han ikke hører hva Fnate sier. Det finnes noen slike mennesker. Ikke mange, men noen. Han er en av dem.

 

– “Han hører bare englene synge og sånt” – forklarer Pappa overbærende

– “Jeg vil ha skuff, pappa. Skuff!!!!” – Fnate gir seg ende over, men må pent finne seg i at det bookes billetter bak i balja. Det er ikke måte på hvilke prøvelser han må igjennom denne høsten. Det er som elefanten i ørkenen. 40 dager på snø og vann. Men innerst inne vet han at British Airways aldri vil finne på å sende en Fnat rundt uten skuff.

 

Mulig Pappa og onkel må sitte igjen bak der, men han tror at han selv vil komme foran gardina. Så han har egentlig vært rolig som skjæra på tunet.

 

Helge derimot… Ikke fullt så rolig. Han har sittet og spilt inn falske meldinger “fra kabinpersonalet” på kassetter. Så skal han løpe inn i Club Kitchen og si at han ble ropt opp. Om de ikke tror han skal han spille av kassetten og si – “jeg hørte denne. Her er beviset” – og rekke dem høretelefonene til Walkman’en. En skuddsikker plan.

video:20140930 17
Denne sier:
“Dette er kabinservice ansvarlig. Kan passasjer Helge Helgesen vennligst gjøre seg til kjenne i Club Kitchen for umiddelbar sjokoladepåfyll!”
Med beviset på kassett kan dette umulig feile, tenker han. Reise i økonomiklasse er straks mer fristende.
Men Fnate vet bedre. Han har allerede sett på appen sin. Det står ikke økonomiklasse lenger. Det står “skuff“… Er det rart han er lojal?