Pysjness Class

Pappa er sikkert flink til noen ting. Ex-mammaer vil nok mene at det er svært begrenset, men det får være så. En ting han ihvertfall er god på er å få raptus og forfølge et infall. Innfallene er som regel ting som Fnate liker. 

 

Det dummeste man kan gjøre når Pappa får raptus er derfor å stille kritiske spørsmål. Det er bare å sette på seg Colgate smilet og holde tåta. Så når Pappa dro til billettluka og sa han ville reise hjem i pysj holdt Fnate tåta. Tellef prøvde å si ting, men Fnate knuffet han i siden. – “Du må holde tåta. Pappa er i ferd med å gjøre noe teit og det er som regel tipp topp“. 

 

Minutter senere grynter Pappa og stapper en kvittering i lomma. Fnate og Tellef tok en High-Five, og ytterligere noen minutter senere satt de i et eget rom på flyplassen og flirer. Pappa har, mot et ikke ubetydelig mellomlegg, bytta til Pysjnessclass. 

Gutta stiller seg opp. To og to, da det kommer en dame inn og vil vise dem rundt i brusskapene. De får full runde. Kan ikke bli feil dette.

– “Et klokt valg, Pappa” – flirer Fnate, med Colaen boblende ut av munnvikene.

– “Usedvanlig klokt” – stemmer Tellef i. Litt mer skeptisk. 

– “P YYY s Jådd N E s s c Ell A s s” – Fnate prøver å rape pysjness class i Cola, mens de titter ut på flyet som er på vei til gaten.

Ombord kommer det en dame og rigger til seng, og så kan de bare sitte der i senga, ved siden av Pappa. 

Fnate bare veiver med hendene over hodet og sier “hyyyyyyyysssssssj” hver gang han vil ha Cola, så kommer de løpende. Livet smiler.

Kort om Kanada

Gutta har ikke blogget så mye fra Kanadaturen, og her er de allerede i Dallas på vei hjem. Men det skyldes at Pappa gikk rett i en usynlig vegg på veien over. Han hadde vært snørrete en stund, og ikke fått sovet og hvilt skikkelig på noen uker. Halvveis over Grønland var det stopp. Det betyr at fra Landing til avgang var ikke gutta ute av senga mer enn noen timer. Men det gjorde ingenting! For det første hadde de et aldeles fantastisk utgangspunkt for raiding av galley ombord hos BA på vei over. Pappa var i koma og kjeftet dermed ikke, og skuffen i dette flyet var usynlig når den var igjen. Her sitter gutta og planlegger utfluktene. Legg merke til de kjekke skinnbitene man kan trekke opp lokket med.

Det var også dureknapper. Fnate kjørte, etter avtale med Pappa, bare bittelitt opp og ned. Det duret og bar seg og var akkurat slik han håpet.

Men det som altså er svært praktisk med en Pappa som bare vil sove er at man kan proklamere seg selv som “småtufs”. Det gjorde gutta med det samme. De følte seg småtufs begge to, og da er regelen at man kan sitte/ligge i senga så mye man vil, og hente alt man vil i minibaren. Så den eneste lyden som hørtes mye av tiden var Fnates raskt tassende føtter fra senga til minibaren, eller en høylytt promp – etterfulgt av Tellef’s kjefting – “Fnate din dimling”

Men selvfølgelig skulle de ikke bare ligge i senga. De måtte ut også, og siden de ikke ble enige ble det en tur på hver. Fnate ville nemlig ut på glassgulvet på Calgary Tower. Et 180 meter høyt tårn med glassveranda. For at ikke Fnate skulle gå helt i klipping var det det som skjedde først. 

Tellef… Han er den litt mer seriøse typen. Han ville se Calgary elven og arkitektur. – “Arkitektuuuuur???? Åååååååh, dere er så dølle” – Fnate får fullstendig dånedimpen av sånne forslag og må fraktes tilbake på hotellet. 

Tellef, derimot, trives og ser både elven, handlegata, broer og Chinatown…

… og så ville han på Kanadisk pub og bestille den største Colaen de hadde. Også her slo Fnate seg fullstendig vrang og kunne ikke forstå poenget med pub, når de hadde “mini-pub” på rommet. 

 

Men tross soving ble det en veldig fin tur, og det skal soves mer. Selv etter å ha sovet nesten hele helgen, kunne ikke Pappa tenke på noe annet enn dyne og seng. Da de fløy ned til Dallas for å komme på flyet til London hadde Fnate en god følelse som ikke Tellef forstod med det samme. Men da det bare rett til billettkontoret til British Airways i Dallas og Pappa sa at “jeg vil reise med pysj!!! Basta!“, skjønte de at det nok skulle bli kos på vei hjem også. 

 

Nå sitter de på et eget rom og koser seg. Men mer om det imorra.

 

– “Trodde det var Dividend Class det het jeg” – mumler Tellef, og får et knuff i siden fra Fnate. 

SUPERKANTINA

Da er gutta (Tellef og Fnate) omsider på tur igjen. Av en eller annen grunn de aldri forstod skulle de fly SAS Wrapness Class over til London. Det gjør de jo aldri, men de turte ikke spørre for Pappa var ekstremt morragretten denne dagen. Pappa satt trødd inn ved vinduet, men en kjempestor fyr fra Afrika ved siden av seg i midtsetet. Han i midtsetet leste digre aviser og var stålsatt på alltid å ha albuen klemt inn i nyrene til sidemennene. Legg til at Pappa var forkjøla og hadde sovet under 2 timer, så var det full nedsmelting på gang. Selv Fnate fant det best å holde tåta, selv om han forsøkte å muntre opp Pappa litt i ny og ne. 

 

– “Du får jo gleden av å ta med oss på Superkantina da, Pappa? Hæ hæ hæææææ?” – smyger han frem, men til liten nytte. Gutta har regnet seg frem til at de er ofre for omsorgssvikt siden Pappa ikke har tatt de med på Superkantina siden tidlig i November. Nesten 2 måneder siden.

 

– “Vi husker knapt hvor kjeksen er…” – gaper Fnate

– “Kjeks? Hva er det?” – følger Tellef opp, og veiver med armene. 

 

Men når de omsider kommer seg bort i British Airways komplekset husker de godt hva de skal ha og hvor det er. Det går ikke lenge før de kommer slepende med første ladning av digg. 

Det blir så klart Cola og kjeks. 

 

Pappa ville ha tilårskommen hostesaft og ble raskt i et vesentlig bedre humør. Om 3 timer bærer det videre til Calgary, og det med ei helt spesiell balje. Med en helt spesiell Fnatness Class.

Peiskos…

Fnate holder stort sett senga idag. Han er “risig i kistan” (gruggete i magan) etter litt for mye julegodt. Og så har han blitt småtufs med bomull i halsen og snufsete nese. Magisk nok skjer det alltid samtidig som med Pappa. Det som er kjipt er at han blir sånn når han skal til Canada imorra, så han prøver seg på ekstremhvile for å bli bedre.

 

Men uansett må han opp til Bestemor og hente Tellef, som skal være med. Han må pakke og han skal tross alt opp kl 05 imorra, og fly SAS Wrap klasse til Låndån.

 

Thuang og Staut, på sin side er i skikkelig godform og koser seg foran peisen på det nye teppet som Staut fikk av Fnate til jul.

Matfaren Fnate hadde reist helt til Bombay for å kjøpe det. Han måte prute og mase før han endte opp med nettopp det optimale teppet for Staut. Det er håndlaget og det skulle garantert bare være brukt barnearbeidere. Fnate er nøye på at det skal være såkalt “Episk handel”. De små barnefingrene er jo også mye bedre til å flette nøyaktig.

 

Han og Pappa hadde en dugelig diskusjon etterpå, men Fnate ga seg ikke og er skråsikker på at han hadde forstått rett.

Første Jubeldag!!!

Det var tidenes høsting av julegaver for Fnate igår. Han fikk en hel haug og samlet seg sammen med Tellef i TV-kroken hos Bestemor for å åpne. De fikk alle slag, og Fnate endte opp med festens alle feteste pakke fra Bestemor.

 

En 62K – stol, av typen egg. Ikke noe kina-kopi, men ekte vare og i hans egen størrelse. Pappa har en stor en, men den er alt for stor for Fnate. Alle trenger en stol de virkelig kan vralte i, og det hadde Bestemor altså reist helt til Danmark for å fikse.


Stolen er med over alt på julekvelden. Han sitter i stolen oppi sofaen, han prøver å tre den ned i skuffen sin om natta. I det store og det hele. Men nå er det morrakvisten igjen og han rigger seg til oppå kjøkkenbordet for å skue utover alt han har fått.


– Han har fått reiseguide til Antarktis av Thuang og Staut.

– Han har fått Cola tørkler av Nissen.

– Han har fått flysjokolader av Fetter KIu

– Han har fått Japp og Euro av Tante B, Onkel H og Kusine M

– Han fikk Canada Dry av Tellef og Helge

– Og til slutt fikk han en ekte flaskemodnet 2013 årgang Club Soda. Den skal han som vanlig sitte i 62K og nyte.

 

Etterpå kommanderer han stolen flyttet til TV’en, der han planlegger å tilbringe resten av dagen.


Han ser først på intervju med den Svenske Knugen. Han har faktisk noe på hjerte som treffer rett hjem hos Fnate.

 

– “Det är viktigt att man kommer i håg att ha kul i det man holder på med. Det kan inte bara vara arbete och seriöst hela tiden. Man måste all tid planera inn lite tid att ha kul”

 

Både Fnate og Pappa er jo rimelig enige i dette, og faktisk tror Fnate at han og Pappa er helt i verdensklasse når det gjelder det.

 

“På høyde med de beste i utlandet” – proklamerer Fnate og slipper en Cola-rap.

Julemorgen – Fortsatt over budsjett

Gårsdagen ble hardere enn ventet. Gutta så film, leste Donald, spiste sjokkis og drakk brus til langt på natt. Fnate var trøtt som en hyssing, og for første gang var han ikke våken kl 05.00 på julaften. Isteden lå han i skuffen sin og lagde kraftige grynt og burelyder.


Når Pappa omsider kommer og kiler han på fotingen endrer buringen seg til irriterte grynt, før Fnate etter en halvtimes tid setter seg opp og gnir seg trøtt i øya. Sakte begynner det gå opp for han at det er julemorgen. Han griper nisselua og snur seg rundt. Der ligger det noe, og smilet begynner å bre seg.

Med krefter ingen trodde han var i besittelse av spretter han opp og tar på seg lua, i en eneste bevegelse. Det er en billett. Til Fnate Fnatesen. Han scanner raskt ned og ser Calgary. – “Jepp, vi drar nå på lørdag” – forklarer Pappa. – “På flyet har de en usedvanlig praktisk utfellbar hylle for Fnater” – fortsetter Pappa.


Han studerer billetten nøye for å se at det ikke er noe tull. Alt er der. Booking referanser og det hele. Snabelen begynner å vibrere. – “Kan jeg ta med Tellef?”

 

I det Pappa nikker bryter han ut i et brøl og løper ut i stua. – “JAAAAAAAAAAAAAAAAAAAA“. Han får en lei slædd når han nærmer seg jukkapalmen, men griper tak i potta og slaider bare mykt rundt, som i en planlagt æresrunde. – “JAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAA, jeg skal til Calgaryyyyyyyy” – roper han og jogger frem og tilbake i stua. Thuang blir oppspilt og lurer veldig på hvor det er.

 

– “Hakke peiliiiiiiiiing…. Jeg bare skal dit. JaAAAJAAajaajjaAAAAAAAAAA”

 

Jula har begynt greit for Fnate

Kun timer til jul, og det er nær nedsmelting

Mens de andre to gutta er bittelitt usikre på hele konseptet jul, er Fnate HELT der oppe. Han sover ikke mer enn 5 minutter om gangen før han prikker Pappa på nesa og spør hvor lenge det er til jul. Det har blitt utarbeida systemer, der han han telle antall ganger han skal sove før jul. Det telles i snabel, hender og føtter. Fnate har kort sagt mer julestemning enn de fleste.

 

Når Pappa kom fra jobb i dag satt han bare stiv med tallerkenøyne og håpet tiden skulle gå. Heldigvis har Pappa feira jul med Fnate før og vet at bare morgengave ikke lenger funker. Det trengs en dagen-før-gave også. Spenningen ble utløst i form av en høylytt promp, da den kom på bordet. Man kunne formelig se Fnates skuldre senke seg og at kaoset slapp taket.


Fnates ufrivillige utslipp fikk det til å svi i øynene på alle, men det krevdes bare litt lufting, så var de igang. For Thuang og Staut var jo dette nytt, men de kom fort inn i det. Papipet skal røskes i småbiter til innmaten kommer frem.

 

Fnate påpeker at det er innmaten som er viktig. Staut føler seg brått stolt. I fjor var det jo han som var innmat, og dermed viktig. Han kjenner det nuppe på ryggen av stolthet.


Når de er tre stykker om jobben tar det ikke så fryktelig lang tid. Straks er det klart, og det er nøyaktig som Fnate hadde håpet og regnet med. Han begynner å bli en proff i gamet.

 

Cola, Gullbrød og Julehefte. – “Akkurat i henhold til budsjettet” – utbryter Fnate stolt.


Så sier Pappa at de kan velge seg julefilmer på AppleTV’en også, og da svimer Fnate av. Det betyr nemlig at han er foran budsjett på julegaver. Det kan bli en episk bra jul og det er nå det begynner.

 

– “Nå er’e igang. Nå bare kjører vi løpet, gutta!” – utbryter han fornøyd da han kommer til seg selv igjen.

 

Nå lurer han bare på hva han får i morgen. Han drømmer om en 62K å ha hjemme. Staut minnes den digre pakka med hans navn på, og grøsser ned over ryggen igjen. Thuang er veldig usikker på alt, men ser at det meste ser ut til å være positivt.

Bittelille Julaften

Nå nærmer det seg veldig jul, og det begynner omsider å sige julestemning inn i stua. Fnate har romstert i skuffen og funnet frem nisselua si og favorittbladet sitt. Bladet med reportasjen fra hytta. Han har plenty med brus i glasset og sitter og blar og viser bildene til Thuang og Staut.

 


Staut synes nok det ligner veldig på Syden, og der har jo han vært. Så han logrer verdensvant. Thuang er mer forundret.

 

Nå er det snart jul!

Endelig forstår Pappa…

Pappa har vært på dagstur i dag… Med fly. Uten Fnat. Det kunne gått galt, men dette var en litt anderledes dag. – “Egentlig ikke passende med Fnat her” – sa niesa til Pappa, der de satt på bakerste rad. Mannen hennes satt ute i bilen og skrev diagnoser med gaffel.

 

Pappa besøkte blandt annet traktene fra sin bardoms somre. Ikke helt der ute, men en lang tid sittende og se ut dit. Fra ytterst på høllebrygga, med bølgene klukkende mot båtsider.

Når han kommer hjem setter han seg med Fnate og forteller om somrene der. Fnate sitter og lytter (og gomler), for han fikk sjokkis da Pappa kom hjem. En av oppsidene med å ikke være med på tur er jo at man får pakker.

 

Pappa forteller om da han var på kålrabislang på åkrene ved Tangvall. Om da han helte champignonkraft i safta til storesøster og om intens roing rundt greteskjær på tid. Om ikke annet, forstår Fnate at han har arvet skurkegener fra både Pappa og Mamma. Strebingen for å bli best i verden har han ikke arvet. Fnate vet nemlig at han er best i omtrent alt. Det vil si, nest best. Etter Petter Northug.


Der ute satt Pappa på kvelden om somrene. Helst på toppen av odden, eller han snek seg helt opp på utkikken. Alene om kvelden, og så utover. Alt dette er “mitt”, føltes det som. Det var selvfølgelig ikke det, men det føltes sånn da. Det var kongedømmet… når Pappa var en fyr på Fnates alder. Han tittet over Odderøya og ut om uendeligheten av horisonten, og tenke at – “Dit… dit skal jeg

 

– “Bla bla bla etc etc…” – tenker Fnate inni seg, men er høflig, og spiser Jappen sin, mens Pappa legger ut. Det er koselig å sitte sånn i soffa’n med Pappa.


Det “Hellesund” Pappa snakker om finnes ikke lenger nå. Men det var både fint og trist å sitte på høllebrygga en fredags morgen og titte utover mot det. Og en dag… uten at noen vet om det, så kanskje Pappa tar på frakk og løsbart og tar rutebåten ut. Klatrer opp til utkikken og setter seg der med Fnaten sin.

 

Fnate snur seg opp mot Pappa, og det er først da Pappa forstår det.


Det er jo akkurat sånn Fnate har det på Fnatheim.

 

Når Fnate sitter der med Pappa. På bordet. På verandaen. Terna skriker ved siden av. Titter ut mot evigheten. Da føler Fnate det sånn. – “Alt dette er mitt… Det er her, himmelen, Colaen, sjøen og Mount Otemanu. Mitt kongerike.”

 

“This is where I roam”





 

Med den erkjennelsen lover Pappa at han skal ta med Fnate tilbake til Fnatheim igjen. Uansett! Helst i år.

 

De vet ikke når og de vet ikke helt hvordan. For det er veldig langt og fryktelig dyrt. Men ingen skal få stoppe Fnate i å føle det sånn igjen.

 

– “Var det godt med kålrot?” – spør Fnate

– “Nei, det var helt grusomt” – innrømmer Pappa – “Men det var prinsippet med å være på slang.”

Munn til Hund metode

Det nærmer seg jo juletid og det begynner å bygge seg opp en anseelig pakkehaug hjemme hos Fnate. Hverken Staut eller Thuang har jo noe forhold til Jul. Thuang er helt blank, mens Staut jo var julegave selv i fjor. Så de tasser nokså ubekymret rundt og følger med på levenet. Fnate må jo jevnlig puste i pose og ligge med bena høyt, men det er vanlig prosedyre for han. Det skjer hver jule.

 

Så kommer plutselig Staut og Thuang over denne…


De leser etiketten flere ganger. “Til Staut, Fra Fnate”

 

Som en flodbølge kommer forståelsen av hva jul kan bety flommende over Staut. Julegaver. Pakker store som han selv. Resultatet er at han besvimer.


Staut blir liggende på ryggen uten å puste. Thuang noterer seg at han blir brun på leppene og er snar nok til å hope til og gi han Munn-til-Hund, helt til han kommer seg.

 

Jul er voldsomme greier.