Det er stusselig å komme hjem. Først så var det gøy, for Bestemor møtte på flyplassen og det var stor ståhei. Men når ståheien var over… Tellef og Helge levert… Da var det bare Fnate og Pappa igjen. Og ingen Fnatheim. Begge er utrøstelige.
Morgenen etter prøver Pappa å organisere en liten soloppgangsfest for Fnate igjen. Sånn som man hadde på FNATHEIM. Han vekker Fnate som kommer tassende ut fra skuffen sin. Slepende på kosefilla og litt ør i øya. Men det blir ikke det samme hjemme. Heldigvis har Fnate noen videoer fra Fnatheim som han kan se på.
Det går imidlertid ikke lenge før Fnate vræler og trenger kos og trøst. Det hjelper litt å bli minnet på at han skal til Yellowstone igjen i Oktober. Det er jo favorittsted nr 2.
– “og hvis vi er flinke å spare og ikke surrer bort alt, så kan vi klare en ny tur i Januar tror jeg.” – Sier Pappa ” Men da må vi være fryktelig flinke. Pante flasker og være flinke på jobben“.
– “Sikker?” – Snufser Fnate. Pappa nikker.
– “Kan vi ha sånn solppgangsfest da? Med brus og sjokkis på verandaen?” Pappa nikker. Fnate tasser inn i skuffen sin og henter kalenderen.
Den siste delen av ekspedisjonen var en lang biltur fra trehytta til Helge og ned til Santa Monica. Det ble nesten 7 timer i bil ettersom gutta til stadighet ville ut og ta bilder. Fnate prøvde så hardt han kunne å ta bilder selv med selvutløseren, men det var jaggu ikke enkelt siden gresset var litt høyt. Her får han det imidlertid greit til. Se holmen i bakgrunnen.
Midtveis trengte de også en matpause. Det var tid for sikringskost. Man kan ikke bare spise Snickers og brus. Man må ha litt sjokoladekjeks og brus også. Underveis i pick nicken kom det en annen bil på naboplassen. De ble ganske overrasket over gjengen som satt og gomlet.
Her er forøvrig kjærra. En Kia. Den gikk fremover og bakover og hadde imponerende 4 koppholdere foran, konkluderte Tellef. Terningkast 5. Tellef la også merke til at mange andre hadde spart for mye på leiebilbudsjettet og fikk biler som ikke engang hadde tak. Ikke rart de raste forbi oss i oppoverbakkene. De ville sikkert fort frem så de ble ferdige med den grusomme bilen. Alle gutta er enige i at de har gjort et fenomenalt bilvalg.
Så nærmer det seg ubønnhørlig slutten for denne ekspedisjonen. De ber om et gruppebilde helt til slutt. Big Sur i bakgrunnen.
– “Synes du det var verd det å bruke hele bonusen din på denne turen da?” – spør Pappa når han har Fnate for seg selv et øyeblikk.
– “YESSSSSS!” – Sier Fnate som bare drømmer om å komme tilbake til FNATHEIM. – “Så du er fornøyd?”
– “TIPP TOPP TOMMEL OPP!!!!” – Fnate kunne ikke vært mer fornøyd
Nå venter bare flyturen hjem etter en begivenhetsløs natt i Santa Monica. Helge har ringt til Matmor og fortalt at han ruger på en skikkelig bamseklem når han kommer hjem.
… Selv om det begynte bra. Akkurat denne kvelden skulle nemlig gutta tilbringe i den hytta Helge valgte. Nemlig trehytta. En hytte bygget oppi et redwood tre. Perfekt for Helge! Den så fin ut utenfra, men enda bedre så Helge ut innenfra. En strålende utsikt hadde han.
På baksiden hadde han også en veranda der han kunne sitte og titte på trær som var vesentlig større enn hans eget.
La oss også legge til at minibaren var complimentary. Så langt var alt vel. Fnate og Tellef mener den stod til en flat 6-er. Og i tillegg var den altså helt gratis.
Men derfra var det nedoverbakke for Helge. Eplekjekk som han var fant han ut at de skulle spille Colaboksen peker på. Førstemann til tre tap måtte avsløre en hemmelighet. Helge veddet også likegodt på at han kom til å vinne første runde. Og hvis han ikke gjorde det skulle han fyre opp i peisen med promp.
Han tapte så det suste, og fikk den første steinen. “Åååååååh” – stønner Helge og slenger lua i gulvet. Men det er bare å holde veddemålet. Pappa-Fnate hjelper til med fyrstikk mens Helge lader rompa.
Helge avslørte en skjult egenskap som kanonpromper, og det ble god kok i peisen med det samme. Selv Tellef hever overrasket på øynebrynene.
Nedturen skulle bare fortsette. Helge tapte tre strake sett i Colaboksen peker på.
Dermed må han også ut med en hemmelighet. Lua går irritert i gulvet igjen og han kaster seg ned på ryggen og gruffer seg. Tellef og Fnate maser om at han værsågod får komme med hemmeligheten. Helge kvier seg veldig. Men så forteller han omsider.
– “Husker dere at jeg ikke var der da Pappa vekket dere over Hudson Bay på vei hit?” – spør han omsider. Begge gutta nikker. – “Det var fordi jeg listet meg til doen. Jeg hadde spist noe av den Heston Blummenthal maten på flyet og ruget på en grufull promp, som ikke tålte almenn oppmerksomhet.” – fortsetter Helge.
Tellef og Fnate titter på hverandre. – “Den må ha vært grusom?” – sier Fnate, som ikke er nervøs for å prompe i det offentlige rom. – “Den var av en annen verden. Og dere husker at Jan Thomas satt rett bak oss? Og dere leste i Dagladet at Jan Thomas har vært på sykehus og ikke kunnet holde på maten siden han landet i LA?“. Gutta bare nikker.
– “Vel, det er nemlig min skyld. Når jeg skulle passere Jan Thomas snublet jeg i en tøffel, gikk på trynet og prompen glapp med et brak rett foran han.” – sier Helge med senket nebb. “Saft suse” – sier Tellef. Men legger raskt armen rundt Helge. Det kunne tross alt skjedd den beste. “Og akkurat denne gangen gjorde det det” – fortsetter Fnate, og jekker brusen. “Dessuten er han på bedringens vei.” – Avslutter Tellef. Med det følte Helge seg straks litt lettere og de kan sette seg foran peisen og kose seg med Cola hele natta.
Morgenen etter lukter hele gjengen kraftig av bål, og Helge får tittet enda litt mer på det store redwood treet. Det hadde sannelig vært noe å hatt i hagen hos Matmor.
