Ryddesjau

Fnate bor i en ganske liten leilighet. I den leiligheten har han en helt egen skuff som er rommet hans. Der har voksne ingen adgang. Resten av leiligheten deler han med Pappa.

 

Nå var den lille leiligheten og boden blitt full av ting. Så da var det bare å leie en bil, fylle den med skrot og dra på fyllinga. Bilen var en Toyota med flaskeholder og gir. Tellef hadde sikkert visst mer, men han var altså ikke med. Mens Pappa fyllte bilen med skrot gikk Fnate på med krum hals og smuldret opp isopor.

 

Til slutt var bilen stupfull av grums, og Fnate sitter sliten på toppen av berget.

Vel oppe på søppelplassen ble det sortert etter alle kunstens regler. For å få fortgang bestemte Fnate seg for at alt som kunne brenne var lampe. Men da sa de som jobbet der “STOPP”. De var ekstremt urimelige, syns Fnate.

 

Men det fine med hardt arbeid er jo belønningen. Og når man i tillegg har bil kan man stoppe på brusholdeplasser.

Og der fikk Fnate velge seg to ting som lønn for strevet.

Han var ikke veldig i tvil om hva det skulle bli.

Fnate har fått mer lommedollar av mamma.

Julekalenderen fra Mamma blir bare bedre og bedre. Allerede på dag 4 fikk han lommepenger til Fnat Vegas tur. De holdt allerede til brus. Men så idag åpnet han kalenderpakke nr 14 og…

… vips, der var det “mere lommepenger til Fnate Vegas tur”. Mutter’n ruler.

Tid for å pynte juletre

Da var pepperfnatene bakt og nok dager gått til at rastløsheten på nytt har fått bygge seg ukontrollert opp i den vesle Fanten. Altså på tide å gå løs på del 2 av juleforberedelsene.

 

Nemlig pynting av juletre. Fnate ble først med inn i skapet og hentet juletrepynten.

Derretter var det å begynne med basispynten. Fnate er veldig stilbevisst og synes det er viktig med farger som går i sammen og sånt. Rødt, grønt og litt råttenbrune bladtupper blir fint. “Mye rødt i brunt” – sier Fnate. “Javel” – sier Pappa.

 

Det er litt av et strev å komme seg rundt treet med all pynten. Fnate har jo et voldsomt stort og fint tre. Han passer også veldig godt på at det blir helt jevnt.

Vips, så var første delen ferdig. Det er helt jevnt fordelt og en svett Fnate nyter verket sitt. “Det er et gammelt ninja pyntetriks” – forteller Fnate. Det heter Ørneredepyntetrikset og er meget populært i Østen. Han er ikke så rent lite stolt.

Men Ninja pynting krever sin Fnat og det er viktig å få i seg nok næring. Det har han lært av å se på Thor Hushovd. Tid for en pause og en liten pepperfnat.

Men det er ingen bønn. Det er på’n igjen. Klatre opp og på med stjerna.

Fytti katta så fint et tre han har fått. Julestemningen står i taket.

Fenomenal Julekalendergave!

Hver morgen har blitt fenomenal etter at Fnate fikk julekalender av Mamma.

 

Når han ser at morgendagens pakke er spesielt stor kan påfølgende morgen bli i overkant fenomenal. Igår var Fnate oppe kl 05:00. Pappa merket ikke at han stod opp fra skuffen og tasset ut på kjøkkenet. Derimot skvatt han skikkelig til av lyden fra papir som ble revet i fillebiter etterfulgt av en “åj åj åj åj Ååååååååååååååj“!

 

Fnate har fått et kjempefint skilt.

Han vurderer å ha det på hytta si i stua.

Paris… igjen.

Fnate har testet Paris to ganger. På Marriott fikk minibaren terningkast 0 – møkkaplass. På Paris Hilton fikk minibaren terningkast 6.

 

Det var tid for å sjekke ut Westin Paris.

 

Dagen begynte helt utmerket på stambordet i kantina. Fnate har fått sin vanlige kantinefrokost bestående av blank brus og rifla potetgull. Etter litt frokost traff han Reidar, fruen til Reidar og Ole Brum.

Fremme på Westin sa Pappa at det helt klart var i en annen liga enn Marriott Rive Gauche og Paris Hilton. Han som hentet Fnate på flyplassen sa også at stolene i lobbyen var spesielt gode å sitte i. Han satt nemlig der og ventet mens Fnate gjorde seg til rette på rommet.

 

Rommet var ganske lite, men det er Fnate også så det var ingen problem. Utsikten derimot, den var alt annet enn liten.

Fenomenalt, sa Fnate og tuslet til minibaren, som han glemte å ta bilde av, og hentet seg en brus. Det var også kunst på veggene.

Etterpå dro Pappa for å jobbe, mens Fnate forberedte seg på turn-down service. Han skrev lapp på så god Fransk han kunne om hva han ville ha. Men desverre til ingen nytte. Når Pappa kom tilbake på kvelden hadde det ikke vært noen turn-down service. Fnate syns dette trakk ganske mye ned. Det pleier å vanke sjokkis og tøffel på sånne hotell.

Men senga var god, da.

 

Alt i alt synes han det blir en terningkast 5

+ For fint rom, fin lobby, proppfull minibar, digg seng og fin utsikt.

– For at en brus kostet 9 euro i minibaren, at det ikke var turn-down service og fordi det trakk fra vinduene.

Fnate synes det er det beste hotellet han har bodd på i Frankrike. Bedre enn de to andre. Men det er ikke til å legge skjul på at Four Seasons i Jackson Hole og Kempinksi Ciragan er i en annen liga. De er også de eneste med terningkast 7. Han syns også det manglet for mye til at det kunne bli en terningkast 6.

Julekalender fra verdens eneste MAMMAAAAAAAAAAAAAAAA!!!

På lørdag kom det pakke fra Mamma. Pappa, som jo ikke er så lur, trodde det var julegave og ville ikke pakke opp esken.

 

Etter nitidig masing, gnåling, vræling og 37 runder rundt i stua – vrælende og med veivende armer – gikk omsider Pappa med på å se hva det var der. Han lagde et lite hull i boksen og Fnate tittet inn.

 

“Hva ser du?” – Spurte Pappa.

 

Det var helt stille i rommet før Fnate snudde seg med et stort glis:

 

“I see wonderful things…”

En fantastisk julekalender åpenbarte seg. 24 pakker. Hver med sitt eget helt unike nummer, sånn at man kan finne ut hvem man skal åpne først. En pakke hver eneste dag frem til julaften. Det er så mange at man kan bade i dem.

Mamma har handlet og pakket inn så mange gaver. Fnate har aldri fått noe sånt før og vet knapt hvor han skal gripe det fatt. Men det har gått 4 dager av Desember allerede så med litt hjelp av Pappa får han rotet igjennom mylderet av pakker til de 4 første.

Sekunder senere er stuen fyllt av papir og tapebiter fra gulv til tak, og Fnate sitter med fangsten fra de fire første. Til og med en gullpeng, en nazi-nøff, en elledille og ikke minst lommepenger til Fnat Vegas tur har Mamma husket.

Og det er fremdeles 20 pakker igjen. Å besvimelse…

Helge fikk “brus” med hatt…

Fnate har fått en julekalender av Mammaen sin som er så fin at det blir egen blogging av det. Men det betød også at han ble sittende i går med to julekalendere. En grisefin fra Mamma, og en litt lurvete fra Pappa.

 

Mens han glad og blid tømte luke 4 for sjokolade. Tygde, spiste og tenkte på…. Ja, ingenting. Så fikk han plutselig en tanke i bollen allikevel. Han visste det med en gang den kom. Det var en sånn kjip tanke. Han ristet på hodet for å få den ut, men til ingen nytte.

 

Var det rettferdig at han skulle ha to kalendere, mens andre ikke fikk noen? Han visste svaret. “Pappaaaaaaaaaaaa…”

Ikke lenge etter stappet vi den lurvete julekalenderen i sekken sammen med gaven jcnorway hadde fikset til Helge i sekken og satte av sted til Bestemor. Tellef og Helge hadde nemlig ingen kalender, og ble kjempeglade når Fnate kom med en.

Den eneste som ble gladere enn Helge og Tellef, var Fnate selv. Han hadde fått den dølle tanken ut av hodet, ble behandlet som en helt, og kunne reise hjem igjen til den fineste kalenderen med verdens beste samvittighet.

 

Helge fikk gaven fra jcnorway, og pilte straks avgårde med den. Han setter seg bak bordhjørnet for å studere den. Den er fryktelig fin, men Bestemor skjønner jo at det er “hurrabrus”. De inngår en avtale om at han skal få prøve den mot at han venter til julaften. Hun har også satt en strek på den så det er en viss kontroll med innholdet.

På vei hjem er Fnate i strålende humør, selv om han må innrømme at samvittighet er en uting. Uten den hadde han hatt dobbelt opp med julekalendere.

Julebord i FlyFnat

1 Desember var Fnate invitert til julebord i flyforeningen. Det var ekstremt høytidelig og ingenting var overlatt til tilfeldighetene. Fnate merket seg at noen sa forferdelig masse ting, delte ut papirark og så klappet man. Alle sammen. Stemningen var høy og julebordet hadde ikke begynt engang.

 

Fnate dirrer i spenning der han sitter.

Fnate hadde hatt med seg en boks pepperfnater til Oversheriffmesteren, noe som takk for Fnat Springsteen billett. Det løste opp stemningen en smule. Men det var fremdeles så høytidelig stemning at om noen synes det blandet seg en annen lukt inn blandt grevlinglukten… vel, så kan Fnate ha hatt noe med det å gjøre.

 

Til å begynne med ble bordet fyllt med de grusomste ting. Fnate lurer på om dette er noe de gjør med vilje på restauranter. De to første rettene kan knapt beskrives som mat. Som vanlig var det kun det siste som kunne spises. Den var til gjengjeld svært god.

Det ble helt innpå masse brus og Fnate kan knapt huske at Pappa tok han med hjem. Morgenen etter måtte han imidlertid oppsummere kvelden.

 

Det var veldig kult å treffe alle gutta. Tusen takk til oversheriffmesteren for at du fiksa Fnat Springsteen billetter.

 

Og så fikk han hele to julegaver, som den dumme Pappaen hans sier han må spare til julaften. En fra Viasat-mannen og en fra FedEx mannen. Fnate rister og klemmer på disse dagen lang for å finne ut hva  det kan være. TUUUUUUUUUUUSEN TAKK!

Og ikke nok med det. Fnate fikk også pakker på julebordet. Av en som, av alle ting, kaller seg Someone fikk han to ting. Den første kommer Helge til å bli veldig glad for. Det var nemlig en ekte askesky fra selveste Eyfnatajøkul. Tidligere har Helge vært askesky når de har lekt med flyplass settet. Nå kan de henge opp denne:

Så fikk han en superduper SAS kalender. Fnate likte spesielt dette bildet av et mobilt Club Kitchen fra gamle dager.

Det var alt i alt en fabelaktig kveld. Takk til alle sammen.

 

Dagen etter skulle egentlig Isbjørnar på julebord med sin hovedoppdragsgiver. Det gikk ikke like bra. Han begynte nemlig å “vorse” veldig tidlig, og endte opp med å sovne i en bokhylle over en time før julebordet begynte.

Work hard, play hard” – var eneste kommentaren han hadde til det.

 

Til slutt skal det legges til at Viasat-mannen også ga en gave med til Helge. Fnate skal levere den idag, og det hersker en viss uvisshet om hvordan det kommer til å gå.