Fnate er i Florida på jobb. I går fløy han over med BA, men bak gardina. Han tenkte ikke mye over det til å begynne med.
Like bak han var det ny gardin og bak den igjen var det Club Kitchen. Noe av det beste med å reise BA er å raide Club Kitchen. Det er en kjent sak. Han har alltid gjort det. Det er litt av konseptet. Hente så mye man kan bære og så løpe som en tulling tilbake til stolen med utbyttet.
Det er bare det at Fnate har blitt litt bortskjemt de siste årene. Han har alltid flydd i Fnatness Class. Helst i andre etasje på 62K. Da er jo Club Kitchen satt opp for at sånne som han og Pappa skal kunne labbe og hente det de vil ha.
Så raidingen hans de siste årene har stort sett foregått ved at Fnate har trillet skrikende og sprellende ned trappa, så lastet opp alt han klarer å bære og så trampet opp igjen så fort han kan. Det har ikke vært noen reel fare for å bli tatt. Raidingen har mer vært litt prinsippaktig. En tradisjon.
Meeeeeen… nå reiste han ikke i Fnatness Class. Og Fnate ble fersket. Pappa også. Hverken Fnate eller Pappa tenkte på at de ikke bare kunne rusle bort, forbi gardina, og forsyne seg. Først ble Pappa stoppet og måtte rusle slukøret tilbake til setet sitt.
Så var det Fnate som jogget bakover, skled elegant unnder gardina, tasset bort og hentet Cola og potetgull før han snudde for å løpe tilbake til stolen.
DUNK!
Han kræsjet. Han kommer til seg selv, sittende på rompa på gulvet. Brusen triller avgårde og han mister grepet om potetgullet.
– “Hva i heiteste huleste…?”
Fnate titter opp. En sort sko. Titter lenger oppover… et blått skjørt og en blå vest. Et strengt ansikt og hatt.
– “Det der er for Business Class passasjerer!” – sier stemmen
– “Jammen...” – Mumler Fnate. Det begynner å gå opp for han at han er på veldig dypt vann – “jammen… jeg liker brus og popetgull…” – snufser han. Pappa må komme tilbake og spør pent om han ikke kan få beholde denne ene fangsten. Det får han, men med en beskjed om å ikke komme igjen.
Så da sitter han der og sturer. I vinduskarmen. Oppå en sekk. I husarrest.
Det er en traumatisk opplevelse.
– “Men Pappa, de er ekstremt urimelige. Man kan ikke ha det sånn????” – furter han
Noe må gjøres. Det er ikke meningen at fyrer som han ikke skal kunne raide Club Kitchen og ha skuff. Det blir jo som om… hmmmm… han er litt usikker. Han er bare sikker på at det er urimelig. Det han føler seg sikker på er at det å sitte der uten club kitchen er noe for almuen. Ikke noe for han.
Når Pappa maser om at han har godt av å få trent opp ninja-raidings-evnene sine igjen blir han bare enda mer sur. – “MAKAN!!!”
Heldigvis skal han fly hjem med American Airlines på fredag. De vet at Fnater trenger brus. Uansett hvor grenseløst vrien Pappa er.
Han håper han ikke får varige men. PTSD kaller mamma det når man har vært igjennom vanskelige ting. Sånn som å bo sammen med Pappa for eksempel. Bare at Mamma og Fnate får PTSD allerede mens de bor sammen med Pappa.
Det er en tung tid
