Fnate føler rett og slett at han er i trøbbel. Hver dag han våkner opp har verdipapirplasseringen hans generert mer renter. Heldigvis skal han snart hjem, ellers ville han til slutt ikke fått plass i soveposen.
Han titter nøye på alle nykommerne og to kan se litt ut som om de er “rentes rente”. Rentes rente har ofte en litt ulik farget kant rundt seg. Og så har man så klart litt “svarte penger”, men heldigvis bare en så langt.
At plassering i utlandet skulle være så effektivt hadde han ikke trodd. Men det har gått så over styr at han ikke lenger vet hva han skal gjøre med dem. Minibaren fylles jo uansett opp av seg selv, så det ville vært bortkastet.
Det er til og med vanskelig å holde seg helt fornuftig med penger også når man har så mange. For eksempel driver Pappa og funderer på hvordan de skal slå ihjel 2 dager i Canada/USA i Oktober. Pappa søker og søker etter ting som ikke er så dyrt. – “kanskje leie bil og kjøre rundt Olympic Peninsula” – mumler Pappa.
– “Ikke vær så nærvøs for penger Pappa. Bare bestill og så får du penger av meg. Jeg har flere enn 5. Bestill Første klasse til meg, forresten. Du kan fly bak gardina” – Fnate er oppesen og føler bare han har alt for mye.
Men han begynner å falle ned på å gi en solid donasjon til pellefantene hans i Kenya før han drar hjem. – “Man må hjelpe dem der de er!” – argumenterer Fnate. Han har selv sett dem i levende live og selv hagen til Bestemor ville blitt litt liten om han skulle fraktet alle hit. Og hva skulle de gjort om vinteren? Mamma ville blitt dritsur om Fnate kom slepende hjem med alle sammen og måtte ha dem i stua frem til April.
Så han skal telle opp nøye og så blir det en donasjon til David Sheldrick Wildlife Trust. Før han drar hjem også, så han blir kvitt den svarte.