Det har vært travle dager. Fnate jo hadde blant annet bursdag på torsdag. Mamma fikset “Svigermors hjemmelagde Samsonkake” og Fnate forspiste seg.
Han fikk også et verdibrev av Bestemor. Han ble først veldig skeptisk når han pakket opp gaven sin og det var hva så ut som et seddel (alle vet de er ubrukelige. Det trengs klingende mynt). Men når Bestemor forklarte at det var et verdibrev ble han mer fornøyd.
Det går sakte men sikkert opp for han at han har blitt rik. En holden Fnat.
Han satt spent og ventet på at rikdommen skulle prege han. Flere ganger mente han å kjenne at det begynte, men så forsvant følelsen igjen. Til slutt sovnet han.
Noe må ha skjedd mens han sov, for morgenen etter våknet han opp og ville ha “egentid”. Han ville på hotell. Alene. Pappa kunne kjøpe Cola. Det var lite annet å gjøre enn å sjekke Fnate inn på hotell. Valget falt på Comfort Hotel Grand Central i Oslo.
Det var første gang noensinne at Fnate bodde alene på hotell. Pappa fulgte han til rommet, og så til at alt var greit. At Fnate hadde Cola, fjernkontroll og det han trengte. Men så dro Pappa igjen.
Fnate kjente seg friere enn noensinne når døra smalt igjen etter Pappa og han satt der alene og kunne slå på TV’en
Etter hvert oppdager han at det ikke er minibar på hotellet han har valgt. Han skal til å rope ilsint på Pappa, men kommer på at Pappa er hjemme.
Han subber bort til telefonen for å bestille roomservice. Det hadde de ikke. Så han ringer til 7-Eleven og bestiller masse ting.
– “Kan jeg sette på rommet? ?. nei? ? NEI?… Er dere klar over hvem je? KLIKK”
MAKAN. Han setter seg i senga igjen. Litt surere. Drikker Cola. Zap’er igjennom kanalene. Han vil ha sjokolade.
– “Pappaaaaaaaa?.” – begynner han. Men det er ingen Pappa der, kommer han på. Ny strek i samlefakturaen. Faktum er at alenetid – uansett hvor forlokkende det kan virke på forhånd – ofte blir litt kjedelig.
Til slutt sovner han, og våkner ikke før Pappa kommer i 10-tiden neste morgen.
– “Har du hatt det fin?” – spør Pappa
– “Eksepsjonelt bra. Så bra. Bedre enn best faktisk. Blant de beste i verden.” – svarer Fnate.
Inni seg har han bestemt seg for at dette var en nokså dårlig utført plan. Men han har allikevel bestemt seg for at han må bli flinkere til å ta kontroll over planlegging og gjennomføring av egen uansvarlighet. KPGEU-prinsippet, kaller han det.
– “Vi skal til Fnat Vegas, Pappa” – sier Fnate på vei hjem. Han må få Pappa til å gjøre de dumme tingene for seg, sånn at det kan bli uansvarlige beslutninger som han allikevel kan klage på. Det er den perfekte KPGEU.
Straks etter sitter Pappa og bestiller en liten omvei til Fnat Vegas og litt hotell… Nå er alt Pappa sin skyld. Det er sånn det må være.