Det å være på tur er litt annerledes enn før. Det er en del praktiske ting Fnate må være med på, og som trumfer alt.
Den mest tidkrevende tingen Fnate må gjøre nå er å sitte i fanget til Pappa hver morgen og ringe til Mamma. Hvis ikke man er flink med sånt vanker det åndelig grusomhet og mangel på sjokolade når man kommer hjem. Samtidig er det litt ålreit å ringe inn og rapportere hva han har gjort. Hvor mange brus han har drukket (minus 2), hvor langt han har kjørt (+3), hvor travelt han har hatt det (+4) og sånne ting. Mamma er også flink til å minne Pappa på at han er håpløs, sånn at Fnate får litt fri.
Før var det alltid hans ansvar å holde Pappa litt på plass. Nå har det på en måte blitt litt delt ansvar. Det er både praktisk og koselig.
Etterpå er det Fnate sin tur til å jobbe med egne ting, mens Pappa gjør unødvendige ting.
Helge sitter febrilsk og forsøker å varme opp en Cola som har fryst i kjøleskapet. Det er ganske kritisk når han våkner opp rød i øynene og fyllesjuk, subber til kjøleskapet, henter Colaen han vet står der, åpner den…. og det ikke kommer en dråpe ut. Da kommer elgebrølet og Helge rister boksen, ruller den under armen til han kjenner huden stivne, hopper på den og bruker alle verdens triks for å forsøke å få livets vann til å renne ut og inn i ørkenen av en munn.
Skrikingen og ståket til Helge plager ikke Fnate nevneverdig. Han studerer kunsten på rommet.
“Tiden man kaster bort på å kose seg er ikke bortkastet.”
Så sant som det er sagt. Og fyren på bildet er jo helt Konge! “Life is what happens to you while you’re busy making other plans”. Ikke noe sitat har jeg brukt oftere enn akkurat det.
Både i brylluper, 50-årsdager, 60-årsdager, 70-årsdager, 80-årsdager, 90-årsdager, dåpsdager, konfirmasjoner og avslutningstaler for kollegaer som slutter… jeg har ufrivillig havnet i årskategorien der det forventes at man man sier noe hyggelig (veldig fint det, altså) og livserfarent innsiktsfullt (der er jeg er helt bortreist) til familie, venner og kolleger.
Nettopp derfor er det fortrøstningsfullt å se at du fokuserer på de fine tingene i livet. Loungelivets gleder, minibarens trøst og ikke minst oppstrammingene fra hjemmefronten. Uansett hvor kjipt det siste oppleves – jo tøffere det er, desto bedre er det å slippe unna for en stakket stund.
Du er er den beste jeg vet om til å fikse slike fristunder for Pappa. Og det morsomme paradokset er at jo vanskeligere der er å få til, og jo tøffere det er å unnslippe tyranniet, jo bedre føles fristundene.
Jeg har akkurat bestilt min første F-tur med BA, og angrer/gruer/gleder meg helt vanvittig. Men burde vel hatt med en erfaren fyr som deg. Forrige tur vestover gikk ikke særlig bra. Noen får Asiasyken, mens andre (meg) får helt ko-ko hjemlengsel når de reiser vestover.
Du er alltid best Robert!!!