Fnate fryktet Svenske Tilstander med tanke på Helges voldsomme entusiasme for Rømmedressing.
Frykten skulle – som så ofte når det gjelder den type frykt – vise seg å være noe overdreven. Helge lot det bli med den ene rømmedressingen og sverget deretter til tørrfor frem til de skulle reise. Han ville ikke ødelegge reisetørsten med å drikke på forhånd.
Han ble bra tørr i munnen og utover søndagskvelden ble tunga så tørr at han bare kunne nikke og veive med armene. Snakking fikk han spare til avreise.
Det var derfor en usedvanlig fart på Helge opp trappa på Gardermoen (han kunne ikke vente på heisen), før han beinet inn i kantina og rømmedressing dispenseren.
Fnate setter seg bare stille med Pappa og spiser vaffel.
Det er liksom aldri noe halvveis med Helge. Det er enten ingenting eller HELT over styr.
Det gjelder også taleevnen, som kom tilbake med et smell etter det første glasset. Toronto neste