Vil ikke dra

Det er en rimelig betutta gjeng som sitter på United kantina på Guam. 

 

Nå er det nemlig over. Den store ekspedisjonen. Nå venter bare en kjempelang tur "hjemover". Det vil si, alle skal først ut på roadtrip i Wales med Onkel T. Men ekspedisjonen alle gledet seg til. 

 

Hadde det ikke vært for at Pappa hadde lovet seg bort på så altfor mye hadde vi blitt igjen noen dager. Kasta flybilletten og blitt. 

 

Fnate snufser og henger med huet. Tellef bare sitter i bag'en. Det var sååååå stas når de tittet ut av vinduet på flyet og kom inn over Kosrae første gangen. Fnate bare gapte. 



Hotellet de hadde bestilt var ikke bare det beste på øya, det var circa det eneste. En Australsk fyr hentet på flyplassen og kjørte de på plass. Han hadde vunnet "hotellet" i et lotteri for 8 måneder siden. Han kunne ikke mye om hotelldrift, Joshua, men han visste å sette Cola i kjølern. 



Alt annet de skulle måtte trenge kunne finnes i butikken i nærheten, mente han først. Så skulle det vise seg at det ikke var noen butikk i nærheten. Det hadde Joshua glemt. Det var en bensinstasjon da. Den hente det var oppe, men de hadde ikke noe annet enn bensin... og knapt nok bensin



Og så hadde de tafsafon på rommet. Tellef er ekspert på tafsafoner. Dog var det ikke så mange å ringe. Man kunne ringe rundt på øya, men ikke ut fra øya. 



Også hadde de booka et greit rom. Rom 3. 



Alle de andre rommene var booket av Amerikanske Marinen. 7th Fleet. Soldatene passa på Fnate og hadde grillfest utafor rommet. Siden Pappa var så gammel kalte de han hele tiden Sir. Pappa var bittelitt ubekvem med dette, men gutta digget det når de satt der med Pappa og drakk brus på kvelden og alle kom bort og sa: 

 

- "Good evening, Sir. Everything good, sir?"

 

Da følte de seg trygge. 

 

Men det var ikke alle disse endeløse facilitetene og tingene på øya som var så fint. Det var "Island time"... det å kunne kjede seg... daffe... bare rulle litt rundt og ikke gjøre noe. Ingen andre gjorde noe heller. 

 

Ikke grisene i huset nedi gata



Ikke de som fikk pungtert dekket på bilen sin... det kan ikke ha vært lenger enn et par-tre år siden. De stresset ikke med å fikse den. Det skulle de gjøre litt senere, nemlig. 



Hu dama på et annet hus borti høgget  gjorde derimot noe. Hun skrapte litt på en kokosnøtt. 

 

Men ikke så altfor mye

Noen hadde kræsja prammen sin for en ørliten stund siden. De tenkte nok å fikse den i morgen. Kanskje. Eller i overimorgen om det ikke passer imorgen.



Trenger bare et malingsstrøk, men det er også en utmerket hengekøye på andre siden... 



Og en fin palme her og der som man kan sitte under. Fnate gjør en sånn Onkel Danielsen posering... Nesa litt opp og brøstkassa frem, mens han legger armen faderlig rundt Tellef



Selv når de var på Basecamp Guam var det litt Island life over det hele. Sitte på verandaen og høre på ståket fra "Porkys Liquor & Ping Pong" for eksempel. Allsang med hva hørtes ut som resten av 7th Fleet. Bare myse utover det hele uten noe mas. 



Pappa sier at vi sikkert kan ta noen dager på Ritz Abama på Tenerife i løpet av høsten. Men i det samme han sier det skjønner han at det jo ikke er det samme. Gutta bare ser dumt på han. Kleine Skandinavere i seilersko og "Heisann-sveisann" stil er ikke det samme. 

 

Ei heller har de skikkelig Island time på Canariøyene eller i Italia eller i Hellas eller noe som helst sted.

 

Det er bare i Stillehavet de har det.

 

Og ingen som ikke har vært der kan forstå helt hva det dreier seg om. Det er ikke alltid man forstår det mens man er der engang. Det er når man skjønner man skal vekk at det går opp for en. Bare tanken på et stort fly, en stor by, flyplass, tog, telefon, kjøpesenter... Det virker grusomt. Bare tanken på det får det til å vrenge seg. 

 

Man har ikke lyst til noe annet enn å spille død og bli der man er.

 

Som en Pappa og gutta snakket med - "jeg skulle bare til Guam en uke. Det er 3 år siden. Det er ikke så uvanlig". Nå er ikke Guam verdens største paradis, men paradis ligger like utenfor. Gutta skulle ønske de kunne vist dette til Bestemor og Fungerende, men er ikke 100% sikker på at de ville like det like mye. 

 

- "Kanskje vi må dra til Tahiti igjen snart da?" - mumler Pappa

- "JA!" - stemmer gutta i. 

- "Eller hit?"

- "DET ÅSSÅ!"

 

Men nå er det altså ubønnhørlig tid for sivilisajonen igjen. Biltur med Onkel T... og etter det skal de til Hong Kong og 3 voldsomme dager med selveste Kaptein Coorg. Han er ikke trygg en plass. 

7 kommentarer

RobertH

13.07.2017 kl.23:17

Postekspedisjontraumatisk syndrom er krevende saker, og bare de aller tøffeste kommer seg igjennom det uten alvorlig krøll på sjelen. Å drømme om paradis uten å oppleve det, er så sin sak, det kan man leve med på samme vis som man ikke kan vite hvor godt Mozartkuler med kald melk er før man har prøvd det.

Men hvis man faktisk får erfare Island time, og deretter blir tvangsflyttet tilbake til tilværelsens mørkeste ytterkant med slitsomme kontordager fylt opp med trivialitetenes tyranni... jeg orker nesten ikke å skrive om det en gang - blir alt bare tomt og trist.

Fytterakkern, gurgle, gisp etc. .. Men det var jo ikke meningen å få deg ennå mer i ulage enn du allerede er etter å ha forlatt dette fabelaktige stedet. Snarere tror jeg du kan vinne på å forsøke å benytte muligheten til å påvirke Pappa til å tenke myyye på hvor bra dette var, slik at han savner det enda mer enn deg. Helt tilfeldig kan du jo eksempelvis si til Pappa på en hyggelig lørdagskveld mens dere ser cowboyfilmer på TV at "denne sjokkisen, Bounty, minner om kokosnøttskrellingen vi så på den øya... hva var det den het igjen? Gnam, Gum, Gaga.... hmm.. husker du, Pappa? Jeg husker ikke så nøye - den gjorde egentlig ikke så stort inntrykk. Mye bedre her hjemme, ikke sant" Eller, hvis dere er på Plantasjen for å kjøpe juletre: "Pappa, den der yuccapalmen der borte - likner ikke den bittelitt på den palmen vi så på den derre øya... Guran, Gam, Gnu, Banan... hmmm... hva var det den het igjen? Ikke så fali, egentlig, var jo kjedelig å ha så fine, late dager uten mas og kjas .. og hva er egentlig meningen med livet hvis man ikke kan jobbe og slite uten noe klart formål osv., etc. .. og mumle, mumle..."

På dette tidspunktet har antakeligvis Pappa blitt svært tankefull, og du kan la han gjøre resten av jobben selv. Vel hjemme i sofaen sier du at nå hadde det vært godt med en brus, og kanskje Pappa også finner sin favorittbrus, og helt tilfeldig har du mens Pappa henter brusen logget inn på en enkel bookingside på PCen. For å være helt sikker kan du også finne fram til et naturprogram på TVen, mens du forsøker å se litt molefunken ut, og kryper opp i armkroken til Pappa.

Inspirert av deg har tittet liksom-tankefull ut over Adriaterhavet i kveld, og kommet fram til det jeg alltid kommer fram til i slike stunder: Hadde vært fint med en plan.

Fnate

13.07.2017 kl.23:23

RobertH: Jeg vil ha Bounty!!

RobertH

13.07.2017 kl.23:39

Hvis du er i nærheten er det bare å stikke innom Park Plaza i Pula - minibaren er stappfull av Bounty og brus (har også noe tøysevann som Pappa sikkert kan smake på).

Fnate

13.07.2017 kl.23:43

RobertH: Hvor er Pula?

RobertH

13.07.2017 kl.23:47

Kroatia - hvis Pappa er usikker, kan du si at det er er i Jugoslavia, ganske nær Italia.

Fnate

14.07.2017 kl.00:09

Litt til venstre for Bora Bora, uavhengig av hvilken vei du titter altså

RobertH

14.07.2017 kl.00:21

Jepp, vi kan stikke innom hytta di, Fnatheim, etter at minibaren her er ferdigrana

Skriv en ny kommentar

hits