Noen husker sikkert kollegaen til Fnate. Joo..
Han som jobber på storkontoret. Joo har alltid jobbet der som dørstopper. Han holder døra i klem, og har gjort det – med usedvanlig yrkesstolthet – siden han oppdaget at han eksisterte. Noe som for øvrig skjedde helt plutselig.
En dag klemte døra seg igjen rundt ribbena hans og han oppdaget at han fantes. I etterkant er det ingenting som gir Joo den samme følelsen av å leve, som når ei tjukk eikedør klemmer han flat.
Joo er generelt positivt innstilt.
Men han har aldri hatt ferie, og når Pappa tok det opp med han var han forferdelig skeptisk. For det første har han aldri vært utenfor kontorbygget. I tillegg har han jo hørt om griser som får høre at de skal på ferie. Så blir de lokket inn i en bil og kjørt avgårde. De er alltid veldig positive til det hele, familien står og vinker og det er stor glede.
Men så er det ingen som ser dem igjen. Ikke et kort. Ingenting.
Pappa må love dyrt og hellig at Joo skal få komme tilbake og være dørstopper igjen etter ferien. Han er veldig entusiastisk i bilen og bærer seg over alle ting.
– “Åjåjåj… Buss!!! Jeg har bare hørt om buss. Åååååh… vei!!! Visste ikke at vei var så fint.”
Bestemor forbarmer seg over Joo med det samme. Hun har alltid hatt sans for dem med en litt bustete start på livet, og sier han kan få være der hele sommeren. Hun sender Helge ut en tur for å vise Joo hagen, før Helge selg skal ned til Fnate og starte sin egen ferie.
Joo er ikke som andre barn.
Han får ikke sagt mye før Joo begynner å rulleseg rundt i gresset.
– “Har bare hørt om gress jeg. Hvis jeg holder på lenge nok så kanskje det blir gjørme. Tror du det blir gjørme? Har du sett gjørme? Er det fint? Jeg tror jeg elsker gjørme”
– “Det føles sååååååå naturlig å rulle seg rundt i gjørme. Så naturlig. Åjåjåj”
Helge bestemmer seg bare for at det får holde, og konkluderer med at han hadde trengt mye brennvin for å holde ut med Joo en sommer.
Men de andre får sikkert styr på han. Ikke at Helge bryr seg så veldig. Han skal nemlig på tur, og ferien begynner nå!
