I 7 uker har Fnate vært grounded. I hvert fall i forhold til jobbreisene sine. Det er så lenge at man venner seg til å ikke skulle på tur.
Men så er det mye som har skjedd også.
Han har jo vært på sin første familieferie. Til Frankfurt, Madrid og London på tre dager. Han er på sett og vis glad for at han har en så innmari rar familie, som alle synes det er en god ide, fremfor å bare reise ett sted i 3 dager. Han fikk rom med terrasse og minibar med Cola også.
Han har gått amok om bord hos BA og lukket seg vrælende inn i skuffen sin, når han fløy stor BA Boeing 777 til London og det ikke var noe innhold i Club Kitchen. Riktignok bare fra Madrid, men for Fnate blir det massiv FEIL å sitte i en 777 uten Club Kitchen. Så han stengte seg inne i skuffen og ville ikke ut.
Han har vært med på potetplanting sammen med Helge og Pollypurka. Men det er ikke EGENTLIG noe for Fnate. Han liker veldig godt å sole seg i glansen og si noe høytidelig når potetene skal spises. Men selve plantingen og passingen kan han egentlig spare seg for.
Fnate er en fyr for de store anledninger
Han har gjort mange ting, og var i ferd med å venne seg til dem.
Men nå er det ut på veien igjen. I nesten en måned. Han har en liten hadde-bra-fest oppe hos Bestemor med gutta i et par dager, mens Pappa var hjemme med Mamma.
Men så er det omsider tid for å bare pakke sekken og gjøre seg klar.
– “Føler meg som reine Ernest Shackleton, Pappa“ – gliser Fnate fornøyd
– “Nei, nei… ikke han. Prøv heller Roald Fnatmundsen. Han som dro til Nome” – mumler Pappa. Vi må ha forbilder som får til noe. Ikke noen som blir tjukke og sendt hjem syke.
– “To infinity and beyond!!!!” – roper Fnate
Han er klar for å dra på tur igjen. En kort en først. Til Munchen i morra. Med Fnathansa. Han håper på sjokoladepudding.
