Da er Fnate endelig installert på superkantina i London etter en rekordrask tur over fra Oslo. Kanskje var det fordi Richard Quest satt bak oss, men det er første gangen vi har landet før tiden i London OG det har vært gate klar.
Det var ikke en eneste runde med sirkling over London.
Fnate bestemmer seg raskt for å løpe bak og si til Richard at han måtte bli med på alle turene, men ble brånærvøs og feiget ut.
Vel fremme på kantina var det en nokså spak Fnat som gikk inn. Det var ikke den sedvanlige løpingen. Han visste godt at han fortsatt var bannlyst fra kakeavdelingen. Han følte de strenge blikkene som en bør på skuldrene der han sluntret inn i hjørnet sitt med Pappa. Han tørte ikke helt utføre noen av planene sine
Men til slutt sa Pappa at – “det er klart du skal ha kake! Hvordan kake?”
– “sjokoladekake” – mumlet Fnate
Kort tid kom Pappa tilbake med masse kake og en diger brus til Fnaten sin
Fnate gafler innpå.
Aldri om han skal la sånt stoppe seg igjen. Får man motgang må man bare snu lua bak-frem og prøve på nytt.
Om han orker skal han marsjere stolt bort til kakefatet etterpå. Ikke noe sniking. Bare rett på. Hente seg et stykke kake og marsjere stolt tilbake.
Forbud eller ikke.
Bør jeg søke uføretrygd? Og vil da advokaten fra Codex stille opp? Eller mine kolleger og ledere i NAV?
Utrolig gode spørsmål der, Laila.
Fnate – nettopp fordi det finnes livsfornektende mørkemenn, strenge tanter, kyskhetselskende gledesdrepere og anorektiske kalorikrigere der ute, må du fortsette å stå opp for dine djerve idealer og stolte livsbejaende holdning: Livet er superbra, og kake er laget for å spises.
Tenk hvor trist konditoren blir hvis ingen vil spise kakene han lager. Slike ting har du skjønt, og kakespising handler således kort og godt om å ta samfunnsansvar, og ikke minst om å redde den utsatte bakeren… vi husker jo alle hvordan det gikk med den gamle bakeren som Inger Hagerup fortalte om. Det er godt å vite at du bidrar til å redde slike utsatte sjeler. Smuler i munnviken og bulende kakemage er talende bevis på din innsats (og jeg har i kveld fulgt ditt eksempel og stappet i meg masse kake på besøk hos far og hans samboer – og for sikkerhets skyld tok jeg også med meg litt ekstra kake hjem).
Kloke ord som alltid, Robert. Det er meningsløst å kanskje måtte kaste kake.