PLEASE LOOK AFTER THIS ELEPHANT
Fnate har vært et par dager og kjedet gørra av seg i Bristol. På vei hjem skal han endelig få være litt Fnating. Sent, sent om natta sjekkes det inn på Hilton Paddington.
Der forstår de seg på Fnater, og har lagt frem et fat med ting han helt klart kan stappe i seg. Sånne “complimentary”. Fnate digger complimentary. Da kan han banke innpå alt sammen, uten at Pappa blir sur. Det er fint å kunne sitte der med bulende kinne og smuler trillende fra munnvikene uten at noen er sinte.
Og så har de til og med skrevet historien om hotellet på fatet hans.
Dette er et hotell spesiallaget for fyrer.
Fnate leser:
“Første gang Herr og Fru Brown møtte Paddington var på en togplattform. Faktisk var det sånn han fikk navnet sitt. Et uvanlig navn for en bjørn, men stasjonen de møtte han hette Paddington. Og med det begynte de første historiene om En bjørn ved navn Paddington. Michael Bond skrev dem, helt tilbake i 1958. Men det var så klart Paddington som opplevde det hele.
Paddington ankom England fra det mørkeste Peru, etter å ha gjemt seg i en av livbåtene på et stort skip. Han hadde blitt sendt ut i verden av sin tante Lucy, som selv hadde måtte ta inn på et hjem for eldre bjørner der hjemme i Lima, Peru.”
Fnate har vært i Lima, og kan forestille seg alt dette. Men det fortsetter:
“Da Herr og Fru Brown først oppdaget Paddington satt han på en gammel og slitt skinnkoffert med et klistremerke hvor det stod – Nødvendig på reise. Han hadde også en lapp rundt halsen: VÆR SÅ SNILL OG PASS PÅ DENNE BJØRNEN. TUSEN TAKK.
Det var umulig for Herr og Fru Brown å si nei til et så greit ønske, så de tok med Paddington hjem så han kunne bo hos dem i 32 Windsor Gardens sammen med deres to barn, Jonathan og Judy, og hushjelpen Frøken Bird.”
Noen ganger føler Fnate seg bare så velkommen. At det er et sted for sånne som han. Det er så klart ekstra enkelt å føle seg velkommen når man nettopp har satt personlig rekord med å ha stappet 5 kjeks i munnen samtidig OG heller innpå eplesaft for å fylle ut hullene.
Men noen steder står det historier og fyrer som han. Pionerene. Dem som trampet ut de første stiene. Generasjoner før Fnate selv. Hilton Paddington er et slikt sted, og de gjør ære på han når han kommer.
Fnate ruller seg inn i dyna og sovner mens han tenker på hvordan det må ha vært for Paddington å dra fra tante i Peru, helt tilbake i 1958. Helt alene og uten gullkort.
