“Så heldige dere er som kan reise så mye” – sa stuttbein på tekstmelding til Pappa

Fnate og Pappa er litt usikre der de sitter i Toronto, med en lang mellomlanding på vei til Seattle. Fnate er klam, har litt luft i magen og er generelt småtufs. Han kunne sittet hjemme og sett på TV og drukket brus. Kanskje besøkt Bestemor og gått en tur i Losbyskogen. Men istedenfor sitter han her. I lobbyen på et flyplasshotell, for å slå ihjel tid. 

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Han kunne vært på sputikken og kjøpt Bris og Japp. Kjørt en tur rundt omkring i bilen. Kost seg på verandaen eller kranglet med noen av kompisene til Pappa, som sikkert hadde kommet for å drikke øl. Han kunne syklet på tur og fulgt med når Pappa forsøkte å trylle frem en mamma.

Men isteden er han her. 

Han er litt usikker på om han er heldig. Men han er sikkert det. Han hadde aldri møtt “gale-Bob” eller blitt kjent med den fullstendig (!) sprø dama som jobber for han og Pappa i Junaiten (både Fnate og Pappa setter seg med popcorn og 3D-briller når hun begynner å styre og romstere). Han hadde ikke fått egen stol hos BA eller blitt lokalkjent på Bainbridge. Han hadde neppe opplevd Lamma og hadde ikke visst om delikatessebutikken i Junaiten. Hadde han lært å bygge sandslott i Bermuda og vært i jungelen i Australia? Neppe.

Sjansen er stor for at han hadde levd livet i en skuff mens Pappa og (en eller annen) mamma hadde styret rundt med masse barn og annen elendighet. 

Så jo… Fnate er heldig. Han er superstjerne

Han skulle bare så veldig gjerne sittet hjemme i sofaen sammen med Pappa akkurat nå. Kranglet om hvilken kanal som skulle på og syklet bort til Essoen for å kjøpe is. 

Grompf

– “jepp, vi er dødsheldige” – skriver han og Pappa tilbake til stuttbein. Stuttbein har “ett hjul i hvert hjørne” og er ei ok dame. Hun skal kanskje bli med Fnate på tur i løpet av høsten.