Å reise fra Bestemor i Syden er det absolutt tyngste som finnes. Det er nesten som om julaften hadde blitt avlyst fordi julenissen var fyllesjuk.
SÅ STOR er skuffelsen når noen vekker Fnate og sier at han skal hjem. Hvert år er det sånn, og i år har i tillegg Helge mønstret av så han kan være igjen mens Fnate må hjem. Når Bestemor og Fungerende settes av utenfor sitt hotell igjen, og Fnate hører bilen settes i gir mens Bestemor vinker.
Da er han helt utrøstelig. Knust. Ingenting hjelper. Ikke engang en stor sånn EU-Japp på flyplassen. Eller godteposen han fikk med av Bestemor for å ha på turen. Han bare stirrer i bordplata.
Sånt er så kjipt altså.
I går satt de og spiste sjokoladekake på verandaen alle sammen, og så var de på stranda. I dag… ingenting.
– “Men Fnate… vi hadde ikke orka å være på det hotellet særlig mye lenger engang. Vi har spist så mye mat og drukket så mye godt at vi gulper kake og indrefilet alle sammen”
– “Jammen det er ikke det… jeg vil bare være hvor som helst i Syden sammen med Bestemor. Pappa, Bestemor, Fungerende, Helge og Tellef!!! Ut av Parque Santiago 3… til venstre ned ved vannet… bortover mot Fnat Cristianos… kjøpe VG… finne kafe… få en stor brus… tusle tilbake… slumre… være på stranda og lage slott… ut på terassen… ut på benken klokka halv åtte… isbaren kl halv ti… alt det” – sier Fnate – “Syden, liksom! Med gjengen”
Pappa skjønner hva han mener. Så det er bare å jobbe hardt og være flinke. Så kan han oppleve det igjen til neste år.
– “Neste år er dødslenge til” – mumler Fnate. Det har han jo egentlig rett i.
Men nå er det ubønnhørlig tid for BA til London.
Av og til er bare livet superkjipt. Ingen forsøk på trøst hjelper – faktisk blir det bare verre. Noen ganger må man bare få være i fred… svelge, svelge og svelge, og om nødvendig bælje litt, alene. Jada, det går over – men det er vel ikke nødvendig å mase om det når man er på vei mot bunnen? Det blir bare feil, lite troverdig og føles som manglende forståelse. Er det trist, så er det trist. Og ingenting, absolutt ingenting, er mer trist enn ikke å få være sammen med besteforeldrene. Selv ikke ostepop, kokosboller, Donaldbrus eller egen skuff kan forandre på det. Sånn. Tåta nå.
Nemlig… Bra noen forstår