Hjemreisen til helge gikk ikke akkurat som planlagt. Pappa hadde gjort noen skikkelige ninja-bookinger for å rekke hjem til en fest hos Stinsen. Reisen gikk via Halifax. Om man er stor-reiser så vet man egentlig at å booket via mikroplasser er en dårlig plan. Feiler noe så er løpet kjørt.
Så også her. Flyet inn fra Boston til HaliFnat var forsinket… MASSE, og det ble hotell på flyplassen. Uten minibar. Helge setter seg rett opp i senga og surmuler mens Pappa ringer Air Canada.
– “Vi har allerede booket deg om, så det er null problem” – høres det på høyttalertelefonen.
– “Kan du si meg hvem routing du har booket, da?” – spør Pappa
– “Ja, det er til Ottawa i morgen tidlig. Så er det 8 timer der, før du reiser videre til London og så er det 5 timer der før du får SAS Plus hjem til Oslo” – fortelles det optimistisk.
– “Ehm… jeg har en bedre plan. Det er seter på bla bla bla bla…”
Etter mye om og men har det blitt en 10 timer kortere reise, og landing i Frankfurt i steden. Ikke noe SAS Plus.
Helge er derimot ikke i humør. Han vil ha overtidsbetalt. Pappa nekter. Det er været. Det blir krangling, og det ender til slutt med at Helge får et glass druesmudi.
Så er det egentlig bare å vente.
Været blir jo ikke akkurat bedre og bedre…
Hm… Det er en stor risiko å ikke ha med fnat på tur.