Helge visste at det hverken kom til å bli skuff eller Club Kitchen over til Junaiten. Air Canada har ikke sånt. Ikke som han visst ihvertfall. Ingen i gjengen har nemlig fløyet så langt med Air Canada før.
Det de hadde, var derimot kjekke 2-setere
Det var ganske kjekt. Helge måtte innrømme det. Det var også nogenlunde bra servering. Han gikk nok en gang for en salat med ekstra dressing. De hadde ikke agurksalat, men en lime-salat gjorde nytten.
– “5 om dagen” – utropte Helge, tok en dugelig slurk, slo seg på brystkassa og ropte “BÅÅÅÅÅIIIIII”.
Det hadde fungert utmerket så langt. Imidlertid var ikke alt perfekt. Når han senere skulle legge seg ble det pinlig klart at sengen var altfor liten for han.
Han måtte ligge i en slags bue, eller med bena opp over veggene. Det hele ble faktisk litt tustete.
“Men greit nok når andre betaler” – mente Helge, og tenkte på de 2,50 som ventet hjemme og som bare var hans.
I kveld skal han starte turen tilbake til Norge. Han må bare rekke å hoppe i ekstrasengen og drikke den siste posen potetgull. Han regner med å rekke det mens Pappa sitter i møter.
Ser en del på tv, og der har de et program hvor blant annet folk med rare reiseruter gjerne får en ekstra liten samtale med immigrasjonsmyndighetene (spør Pappaen til Fnate hvis du lurer på hva det er) i Canada. Fikk dere 2 en slik mulighet, eller vet de allerede hvor rar Pappaen til Fnate er, slik at de bare slapp dere rett gjennom uten ekstra samtale?
Canada er jo blant annet kjent for elger, så dere noen andre elger mens dere var der? I så fall så tilbød dere dem vel en agurk- eller lime-salat?
Hallo. Nei vi fikk ikke det. Bare nå i Halifax. Men mest siden vi hadde reist fra Norge til USA med bare en liten håndveske. De synes Halifax var en litt utradisjonell rute også, riktignok.