Litagokuren virket aldeles ikke som planlagt.
Fnate venter og venter og venter og venter… Men ingenting skjer.
– “Hvordan går det med Staut?” – spør Pappa
– “Hmmmm… Han ligger helt stille med bena opp”
– “Hvor lenge har han ligget sånn?”
– “Siden i går.” – svarer Fnate – “tror du det er et godt tegn?”
Pappa tror ikke det er et superbra tegn. Det tror egentlig ikke Fnate heller. I sitt lange liv har han aldri hørt om et tilfelle der det å ligge helt stille på ryggen i et døgn, uten å si noe, er et særskilt godt tegn.
Det er jo litt forbaska, mener Fnate. De har vist den kortfilmen på nesten alle kanalen i ukesvis. En kort og effektiv dokumentar om at “Litago det virker jo”. Så gir man det til bikkja si og så blir bikkja helt 100% stillegående etterpå.
– “De skulle vært tilsnakka!!!” – surver Fnate
– “Det er nok ikke en dokumentar, Fnate” – sier Pappa
– “Joooooo… de viser masse dokumentarer på TV. En er om ei som reiser på ferie med mobilen sin. En er om Litago… åsså videre” – parerer Fnate.
Han gidder uansett ikke høre på “gammer’n” gnage og være uenig i dokumentarene til Fnate.
Han vet nøyaktig hva som må til. En god gammel hestekur. Han løper i kjøleskapet og henter pilleglasset sitt borti i sykesenga
Han kan ikke bruke hvilke som helst. Han må stole på sjaman-evnene sine… Magefølelsen
RØDE!
Han heller ut noen. De gule er fulle av C-vitaminer. Det vet han. Han setter seg til å sortere. Heldigvis er det ikke bare røde. Han mener å trenge litt tilskudd selv også.
Han stapper den første opp i nesa til Staut. Det tetter seg… tetter seg… tetter seg… før den forsvinner inn med et SVOPP. Ikke lenge etter reiser Staut seg og gafler i seg resten
Staut prøver først å grave dem ned, men gir seg til slutt. Det kan virke som om han er tilbake ved sitt vanlige jeg.
Fnate lurer litt på hva som kan ha gått galt. Kan Staut ha vært prognoseintollerant?
– “Jeg ringer Doktor Ian F Prime!” – utbryter Fnate, og løper mot telefonen, som Pappa raskt gjemmer i et skap far far away…
Det blir niks mer pausedokumentarer for Fnate på en stund.
Puh… godt det gikk bra – og takk og lov for farmasiselskapenes forsknings-og utviklingsarbeid som gir så effektive og smakfulle medisiner. Jelly Belly – don’t leave home without it, and – even more important – don’t come home without it
Oj, oj, oj – snakk om å få krampe i send-kommentar-fingeren. Tror jeg må roe meg ned med en Donald-brus – tar ikke sjansen på Litago (mens du gjerner rydder opp i kaoset og sletter 8-9 av de siste innleggene mine).