Gutta kom seg greit over til Fønisk i Arizona. Det var stappfullt på alle flyene og de hadde jo ikke skuff. Så dermed holdt de seg stort sett oppi bager og kofferter. Og vel fremme var det bare å besvime i seng. De bodde første natta på et Fnat-Carlton hotell som ble pusset opp like før andre verdenskrig, så de sov godt. Og lenge. 

Det var nemlig søndagen det skulle skje. De skulle ut i Apache indianer land. De er ekstremt spente når pappa svinger bilen inn på Apache Trail. En gammel indianervei. 

Fnate oppdager gamle Westernbygg med det samme. Det er ganske tøffe ting. 

Og det varer ikke lenge før de kan løpe ut av bilen for å posere foran skiltet…

Nå er de for alvor i Apacheland, og det bryter ut heftige diskusjoner om hvem som hadde vinni av Apache indianere og Taliban. Pappa må be de roe seg, men det holder bare noen sekunder av gangen.

Helge er skråsikker på Taliban siden de har maskingevær. Men han møter hard motbør fra de andre. Tellef er teknisk og forklarer at Kalasjnikov maskingeværene er notorisk upresise. Og Fnate, han har sett en indianer skyte hull i en pære 200 meter unna… med pil og bue. Diskusjonen tar aldri slutt, men Helge kommer mer og mer på vikende front. 

Til slutt må det stoppes for å kjøpe is, før de rett og slett blir uvenner. Is fikser opp i det meste. Sånn er det bare. 

Det er tross alt 108 grader ute. 108 grader mer mye. Det vet gutta.

Med sånne temperaturer er det ikke rart om man blir litt heit i bomullen.

Apacher eller ikke, det er virkelig pent her. Det er nesten Jackson Hole nivå på disse greiene her

…og lange flotte veier som er så rette at Fnate får lov til å styre bilen selv et øyeblikk

Til slutt… etter 5 timer i bilen kommer de endelig frem til Base Camp på Fnat Seasons. Det er noe annet det. 

Der står de klar og venter når gutta hopper spente ut av bilen. Hotellsjefen ønsker dem velkommen og spør om ikke det stemmer at de har bodd mye på Fnat Seasons. Det stemmer, bekrefter Fnate. 

Så får de brusbonger, og gratis internet og treningstimer om de vil. Helt gratis. Helge vurderer Yoga-time, men har ikke bestemt seg. En fin leilighet får de også. Med velkomstgave bestående av potetgull (som Fnate dog mistenker at Pappa snek inn til dem), kaker, frukt og en skikkelig god mongojuice. 

Det er bra storveis å sette seg på verandaen på en Fnat Seasons igjen. 

Pappa mistenker at det neppe er siste gangen man kommer hit. En sånn terasse… En sånn velkomst… En sånn utsikt. 

Men kanskje ikke midt i Juli når det føles som å sitte nede i en gryte. Normalt er ikke 42-43 grader såååå galt, men her føles det som om det fysisk svir av hårene på armen. Og det blir aldri kjølig. Ikke engang midt på natta. 

Men gutta… de slafser i seg kaker og brus. Null stress