Som vanlig bar det ut på tur. Lang tur denne gangen. Masse skulle bli skikkelig gøy også. Fnate skulle fly BA i Råkkestjerneklasse til New York. Og så skulle han fly sengeklasse med Cathay Pacific videre til Vancouver i Canada. Med andre ord, masse flying og masse kake. Trodde han…
Men… Dagen før voknet han og Pappa med tidenes bomullsknoll. Det rant av dysa, skurret i halsen og inni hodet bare dunket det. Men på tur måtte han. Om Pappa noen gang trengte velferdsoffiser så var det nå.
Man skulle tro at Fnatingen hadde gått over seg på Superduperkantina i London. Men den rakk han ikke engang pga forsinkelse. Så kom han ombord i Råkkestjerneavdelingen helt foran i BA dumbojet’en til New York, bare for å oppdage en familie som var omtrent så nyfrelste som Tom Cruise da han stod og hoppet i sofaen til David Letterman og bable om Fnatingtologikirken. De nyfrelse hadde en liten baby og likte å titte på skyene mens de pratet høyt med babyen.
Fnate var for trøtt og syk til å bry seg, og bare kravlet sur opp i bagen og gråt. Pappa kalte opp betjeningen og spurte om de kunne ordne en seng et annet sted i flyet. Samme søren hvor, bare det var mørkt, stille og ingen “Scientologer”. De skjønte tegninga med det samme og minutter senere ble Pappa og en skautrøtt Fnat eskortert bak til en egen rad i businessclass. Begge bare sovnet og sov hele veien til New York. Så var det bare å vente 4 timer på flyet til Vancouver, og så sove videre til Vancouver.
Det var rart når det pratet Kinesisk på flyet til Vancouver. Det var også rart å komme rett til stamhotellet Fnate og Pappa har i Hång Kång, bare at det var i Vancouver. Fnate var faktisk et øyeblikk redd for at Pappa skulle begynne å tekste med en jente hjemme og skjære sporenstreks hjem, sånn som han pleier i Asia.
Men så trøtte som Fnate og Pappa var når de kom frem kl 2 om natta så var det ingenting å bekymre seg for. Det var bare å slenge seg ut på hver sin side av senga. Med beina og armer ut til siden… og besvime. Det var godt utpå morran når Fnate gned søvnene rundt i (ikke ut av. det var ikke mulig) øya og myste etter minibaren. Den skuffet ikke.
Ei heller varmtforbaren…
I normal form hadde han romstert rundt og satt alt på hodet, men ikke idag. Han bare grabber en sjokkis, og koker en koppe kaffe til Pappa og subber tilbake under dyna. Der blir han og Pappa det meste av dagen, faktisk.
Det er først utpå dagen at han og Pappa finner ut hva de har fått. De husker vagt at noen snakket om at de hadde blitt oppgradert, men makan…
Midt inni byen har han og Pappa veranda med møblement og havutsikt. Hva er sjansen for det? Midt i en storby?
Vi skal så klart aldri bo på noe annet en Shangri-La igjen. Noensinne.
Det er bare en ting å gjøre. Gå ut og kjøpe en skikkelig god brus til Fnate og en skikkelig god vin til Pappa. Og så sette seg på verandaen med en dårlig bok og lese til man sovner (eller til brusen er tom).
I morra er det nemlig jobb igjen.