Det er en tankefull Fnat som sitter på kantina i Ottawa. Han har tilbragt et par dager i Quebec provinsen i Canada og har gjort seg en hel del tanker. 

 

Han har hørt Pappa og kollegaen diskutere det også. Dette er et land med ganske store motsetninger og stridigheter. 

 

Det første Fnate legger merke til er at de holder med ulike ishåkkylag, og han ser hvordan dette skaper splid. Når Fnate og Pappa skulle reise fra Montreal til Ottawa (som ikke er i Quebec) sa Montrealanerne – “åh, skal dere reise til Canada? God tur“. 

 

Quebec er nemlig ikke en del av Canada, har Fnate forstått. Allikevel heter ishåkkylaget deres Montreal Canadians. Er det rart det blir bråk?

I går slo Montreal Canadians det Canadiske laget på Sødden også… Bare sånn for å toppe det hele. 

 

Fnate kan ikke annet enn å tenke at at en del av roten til alle problemene er at mange i Quebec ikke prater Engelsk. Dermed er det nesten ingen som forstår hva de sier. 

 

Så de kan liksom stå der og rope og skrike at de vil ha nye broer i Montreal, siden en av de gamle datt ned og tok livet av en bjørn. Eller de kan stå på Tim Hortons og prøve å bestille:

 

– “un petite pain, silvouplait” – prøver kanskje de 

– “What? Are you saying you are in a little bit of pain, sir? Shall I call an ambulance?” – svarer de i butikken. 

– “no, no, no. Un petite pain!!!!!! Merde…”

 

Også blir de naturligvis sinte. Alle blir sinte når de ikke blir forstått. Alle disse avanserte tankene snurrer rundt i bomullen oppi hodet til Fnate, der han sitter og titter ut mot flyplassen.

Han kan ikke tenke annet enn at Quebec’erne hadde blitt mye gladere om noen bare hadde lært dem et språk som andre folk forstod. Tenk all fortvilelsen som ville forsvinne. 

 

Noen burde rett og slett ta ansvar