I morgen skal Fnate til USA igjen… Trodde han. Han hadde så smått subbet ut av senga og gned søvnen ut av øya før han begynte å feste de nye bagasjemerkene på sekken sin. Pappa hadde sagt at det egentlig ser litt teit ut med sånne merker på håndbagasjen, men Fnate er ekstremt uenig. Han har lært av Kompe-Cici at det er HELT innafor.

Kan hun ha 5 Diamond kort på sin koffert kan han ha 1 krone-kort på sin sekk.

Men han får ikke romstert lenge før han hører Pappa ringe Råkkestjernetelefonnummeret til BA i England. Pappa har åpenbart fått raptus igjen. Fnate spisser ørene. Det er det sedvanlige høflighetsfraset først.

– “Vi har en booking til Boston i morgen” – begynner Pappa. Fnate kjenner det synker inni han. Skal han ikke på tur allikevel?

Det bekreftes i andre enden.

– “Vi vil gjerne dra nå istedenfor. Kan vi dra nå? Sånn circa akkurat nå?” – Fortsetter Pappa.

Det blir en pause. Fnate blir bare sittende og måpe mot Pappa.

– “Om 5 timer er brillefint! Da rekker vi å pakke” – hører han Pappa si, før han takker og legger på.

Fnate måper videre i et par sekunder. Så får han et boardingkort slengt i fanget. Han måper enda litt til, før det går opp for han at han skal på tur. NÅ med det samme. Han får omsider kastet seg rundt og pakket ferdig.

Han aner ikke hvor han skal bo i Boston eller noe. Men han kjenner forventningene boble og han skjelver av å tenke på det. Han ELSKER sånne overraskelser. Det er de aller, aller beste.

– “Hvor skal vi bo da, Pappa? Vi har ikke hotell…” – Fnate er stressa i knollen

– “Stamsjappa!”

For en dag dette skulle bli.