I morra reiser gutta på den årlige turen til Yellowstone. Det er jo selvfølgelig Helge sin måte å rømme fra elgjakta på.
Unikt av året er at de skal ha med onkelen sin. Onkel Prest!
Siden han er en prest og en plage hadde han liten forståelse for Fnate sine høylytte krav om sete med skuff. Faktisk er han så salig at han ikke hører hva Fnate sier. Det finnes noen slike mennesker. Ikke mange, men noen. Han er en av dem.
– “Han hører bare englene synge og sånt” – forklarer Pappa overbærende
– “Jeg vil ha skuff, pappa. Skuff!!!!” – Fnate gir seg ende over, men må pent finne seg i at det bookes billetter bak i balja. Det er ikke måte på hvilke prøvelser han må igjennom denne høsten. Det er som elefanten i ørkenen. 40 dager på snø og vann. Men innerst inne vet han at British Airways aldri vil finne på å sende en Fnat rundt uten skuff.
Mulig Pappa og onkel må sitte igjen bak der, men han tror at han selv vil komme foran gardina. Så han har egentlig vært rolig som skjæra på tunet.
Helge derimot… Ikke fullt så rolig. Han har sittet og spilt inn falske meldinger “fra kabinpersonalet” på kassetter. Så skal han løpe inn i Club Kitchen og si at han ble ropt opp. Om de ikke tror han skal han spille av kassetten og si – “jeg hørte denne. Her er beviset” – og rekke dem høretelefonene til Walkman’en. En skuddsikker plan.
