Kom fristelser og treng deg på…

Fnate holdt en ekstremt lav profil på BA flighten over fra Oslo til London. Han fortsatte å gi Pappa stillhetsterror hele veien over til Terminal 3 og inn i Klubbhuset. 

 

Virgin har nemlig ikke lounge, de har Klubbhus. Fnate lå oppi bag’en og hørte lyder av pludrende servitører og Pappa som blid og glad takket ja til både det ene og det andre. Til slutt bestemte han seg for å myse ut av bag’en. Han kunne i det minste se hvor grusomt de hadde det.

Det var ikke så veldig grusomt. Pappa satt og myste i retning av noen rosa sko, og før Fnate fikk kastet seg rundt og kjeftet så var det noen der. – “Vil du ikke ha en is? Eller en brus? Kanskje begge deler? Isen kan du få med sjokoladekake til”

 

Fnate blir målløs. Som Adam ved fristelsens tre. Det er med stoooore kvaler han overveier og si nei… men han sier så klart ja. Lojalitet er fint, men is er i en annen liga. Han gafler i seg. Det kan umulig være noen BA spioner her i Klubbhuset. 

 

Ombord gjemmer han seg igjen. Pappa forsøker gjentatte ganger å få han ut. Til slutt går Pappa og setter seg i baren. Japp. Virgin flyet har egen bar med barkrakker og servitører midt i flyet. Ikke lenge etter kommer han tilbake. Fnate spreller og hyler, men simpelthen bæres til bardisken.

 

Der satt det en annen fyr. En dinosaurus som het Richard. Han var med mammaen sin på tur til Boston.

Richard var en kul fyr, og bartenderen sørget for at de hadde brus hele veien. Det var utømmelige mengder bak der, og det foregikk ikke raiding. Helge ville nok blitt litt skuffet over dette. Men Fnate bablet og koste seg.

Til slutt når han hadde fått mer enn nok og skulle gå og legge seg er det ikke uten en smule fortvilelse.

 

– “Det er fryktelig irriterende at fristelser er så fristende, pappa.” – mumler han, der han ligger meg bena høyt. Det surkler i magen og samvittigheten er helt på bunn. 

 

Pappa er egentlig bare stolt av Fnaten sin. Når noe er fristende nok skal man gi etter. Slik lyder Pappas ord. 

Etter det gikk han og Pappa og la seg i senga. 

 

Litt mer drama skulle det bli, da alt Pappa hadde i lommene rant ut og trillet ned i motoren til senga. Etter landing måtte det ventes på teknikere som kom ombord og skrudde den fra hverandre før Fnate kunne gå i land.

 

Men sånn er det ofte å reise med hans Pappa. Som den Amerikanske kollegaen hans sa i går –

“Jeg tror egentlig ikke vi er helt normale, du og jeg. Men det er litt ålreit egentlig.”

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg