Det er tydelig at British Airways følger med i timen. Denne gangen hadde de åpenbart fått med seg at Skogens Kongle skulle være med som velferdsoffiser, og at den boblende nedfallsfrukten dermed stod svært utsatt til.
Helge hadde psyket seg opp VELDIG på vei fra Oslo. Pappa satt i 1F, gutta satt i 1E og så satt det en kjempehyggelig eldre fyr i 1D. Han var litt pratsom, og på typen var han ikke så vanskelig å plassere.
– “Hi I’m *****” – Sa han.
– “Nice to meet you. Texas?” – spurte Pappa
– “Yup”
– “Houston or Dallas?”
– “You’re gosh darn right. Houston. How did you…????”
– “Vill gjetting” – konkluderte Pappa.
Han fyren og Helge traff hverandre på et høyere plan med det samme. De var helt på bølgelengde rent politisk. De snakket om Benghazi og Killary og Barry og skatter og sosiale goder som ingen andre. Spesielt var Herr 1D veldig opptatt av hvor lite “Barry” hadde gjort for at USA skulle bli selvforsynt med olje. Om Pappa kremtet så høyt at han ble sår i strupen, så nådde det ikke igjennom muren. Men alle fire på raden hadde en veldig morsom tur til London.
Så, fremme i London. Helge kommer lett joggende mot kantina. Gliset brer seg sakte rundt munnen. Når han kommer opp rulletrappa går joggingen over i lange elegante stev. Det er som han svever på skyer.
– “NORSK!!!” – roper han bare i det han tar et elegant hopp forbi kantinavakta. Pappa rister overbærende på hodet og viser boarding kortet hans, til vakta. Helge er i den Syvende Him? Eh…
Når Pappa kommer inn står Helge og titter rådløs over sofakanten på stamhjørnet. Det er rett foran buffeten med boblende nedfallsfrukt. Helge har lua på snei og geipen henger. De har visst at han kom og satt opp en barriære. Krise!!!!
Men Pappa sier at lykken bistår den ivrige. Helge skjønner poenget. Han må bryte barrierene. Ta en for laget. Stå opp for alt som er rett.
– “Riders of Rohan!!!!” – roper han ut og hoper ned fra sofaen og sklir under barriæren. Det er ikke så vanskelig ettersom Helge ikke kunne rukket opp om han så hadde hoppet. Men akkurat nå er han i en annen sfære.
Ikke lenge etter er han tilbake. Livet er perfekt.
– “Hvordan trives du i jobben så langt?” – spør Pappa.
– “Ikke så værst” – sier Helge.
