Pappa har vært på dagstur i dag… Med fly. Uten Fnat. Det kunne gått galt, men dette var en litt anderledes dag. – “Egentlig ikke passende med Fnat her” – sa niesa til Pappa, der de satt på bakerste rad. Mannen hennes satt ute i bilen og skrev diagnoser med gaffel.

Pappa besøkte blandt annet traktene fra sin bardoms somre. Ikke helt der ute, men en lang tid sittende og se ut dit. Fra ytterst på høllebrygga, med bølgene klukkende mot båtsider.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Når han kommer hjem setter han seg med Fnate og forteller om somrene der. Fnate sitter og lytter (og gomler), for han fikk sjokkis da Pappa kom hjem. En av oppsidene med å ikke være med på tur er jo at man får pakker.

Pappa forteller om da han var på kålrabislang på åkrene ved Tangvall. Om da han helte champignonkraft i safta til storesøster og om intens roing rundt greteskjær på tid. Om ikke annet, forstår Fnate at han har arvet skurkegener fra både Pappa og Mamma. Strebingen for å bli best i verden har han ikke arvet. Fnate vet nemlig at han er best i omtrent alt. Det vil si, nest best. Etter Petter Northug.

Der ute satt Pappa på kvelden om somrene. Helst på toppen av odden, eller han snek seg helt opp på utkikken. Alene om kvelden, og så utover. Alt dette er “mitt”, føltes det som. Det var selvfølgelig ikke det, men det føltes sånn da. Det var kongedømmet… når Pappa var en fyr på Fnates alder. Han tittet over Odderøya og ut om uendeligheten av horisonten, og tenke at – “Dit… dit skal jeg“

– “Bla bla bla etc etc…” – tenker Fnate inni seg, men er høflig, og spiser Jappen sin, mens Pappa legger ut. Det er koselig å sitte sånn i soffa’n med Pappa.

Det “Hellesund” Pappa snakker om finnes ikke lenger nå. Men det var både fint og trist å sitte på høllebrygga en fredags morgen og titte utover mot det. Og en dag… uten at noen vet om det, så kanskje Pappa tar på frakk og løsbart og tar rutebåten ut. Klatrer opp til utkikken og setter seg der med Fnaten sin.

Fnate snur seg opp mot Pappa, og det er først da Pappa forstår det.

Det er jo akkurat sånn Fnate har det på Fnatheim.

Når Fnate sitter der med Pappa. På bordet. På verandaen. Terna skriker ved siden av. Titter ut mot evigheten. Da føler Fnate det sånn. – “Alt dette er mitt… Det er her, himmelen, Colaen, sjøen og Mount Otemanu. Mitt kongerike.”

“This is where I roam”





Med den erkjennelsen lover Pappa at han skal ta med Fnate tilbake til Fnatheim igjen. Uansett! Helst i år.

De vet ikke når og de vet ikke helt hvordan. For det er veldig langt og fryktelig dyrt. Men ingen skal få stoppe Fnate i å føle det sånn igjen.

– “Var det godt med kålrot?” – spør Fnate

– “Nei, det var helt grusomt” – innrømmer Pappa – “Men det var prinsippet med å være på slang.”