Etter å, til personalets fortvilelse (de er jo ikke vant til Fnate), ha romstert rundt i alle skuffer og skap på KLM kantina i Amsterdam bar det ombord. Pappa hadde smilt unnskyldende til personalet og bedt dem ta en telefon til BA, der det sitter noen med større kompetanse på håndtering av Fnat. Fnate var virkelig i godlune. Dispensercola er tross alt den beste, ettersom man kan legge seg på rygg under den og justere spaken med bena.
Så kom han ombord. Han hadde hele rad 1. Maten kom. Det var noe sjøgrevling, men det brøy han seg ikke så mye om. Så var det hele 2 desserter – trodde Fnate OG Pappa.
Fnate kaster seg over den lyse først. Den var kjempegod, med sånne smule-ting i bunnen. Ha slipper en lystig rap før han hiver seg over den andre. – “Hva er det?” – spør Pappa, mens Fnate romsterer med lokket. – “sjokoladesmuler med krem og jordbær!” – smiler Fnate i det han får av lokket og heller innpå.
Så blir det helt stille. Boksen faller ned på bordet. Fnates øyne utvider seg i panikk. Han svelger med en forferdelig grimase før han setter i et vræææææææææææææææl. mens flyvertinna henter Cola å skylle med leser Pappa menykortet. Det så jo virkelig ut som det Fnate sa. Men i menykortet står det:
Rødbetsalat med rugbrødsmuler og dillkrem.
Pappa forsøker en liten smak, med samme reaksjon som Fnate. Horrible greier. Pappa bare håper at ikke Fnate får varige men av det hele. Og morgenen etter virker han fin igjen. Han skal opp til Bestemor nå. Bestemor har nemlig fått nok et olderbarn i dag, og da er det “viktig å vise ansikt, så man ikke blir glemt” – sier Fnate