Det ble en hard natt i Valnøttsprekken. Rommet luktet bambadulla og man ble ikke vant med det heller. Fnate merket i og for seg ikke så mye til det ettersom han holdt pusten i protest.
– “Jeg holder pusten til du tar meg med til et annet sted” – Ropte Fnate surt før Pappa sovnet. – “Den er grei” – svarte Pappa, og sovnet. Fnate var enda surere når Pappa voknet, for det var i sannhet grusomt kjedelig å holde pusten en hel natt.
Men til slutt var det altså på tide å dra. Pappa hadde noen få møter og så bar det ombord på Southwest igjen. Fnate fikk brusbongen sin og begynte å mykne opp bittelitt. Han begynte på puste igjen også, og selv om Fnater ikke har helt det samme behovet som mennesker, så føler de seg mye bedre når de puster.
I fly away, fly away oh glory… I fly away… in the morning…
Fnat Angeles var andre boller. Først var det ganske gøy da Pappa og kontordama her borte hentet leiebil. Pappa hadde drukket en sånn malariabrus på flyet og ville ikke kjøre. Istedenfor tok han det på seg å sitte og banne og gjøre noe som heter “facepalm”. Kontordama brukte omtrent 20 minutter på å komme ut av parkeringsplassen. Det inkluderte en tur innom vaskehallen, inngangen samt 2 stopp for å lukke bagasjelokket på nytt. Fnate satt i baksetet og skogglo mellom brusrapene.
Til slutt var han fremme på neste hotell. Det var MYE bedre.
Fnate vet knapt hva han skal si. I tillegg har de en kjempestor TV ved senga der Fnate kan sitte og drikke brusen sin og se på TV eller romstere med alle de rare remediene de har her.
Fnate og Pappa ser en hel film, og imorgen håper han og Pappa å kunne svinge en tur nedom og se på stranda.
Go to sleep you little baby… You and me and the Cola makes three… There ain’t nobody but you, baaaaby. Pappa vugger en mett og fornøyd Fnat i seng.
