Fnate og Pappa sjekket til sist ut fra Fairmont hotellet i Seattle. Fnate takket dypt for monogrammene de hadde navngitt alt de ville han skulle ha, til en forundret dame i lobbyen. Da hun etterhvert forstod hva som skjedde fikk han et badehåndkle med monogram som takk for besøket. Fnate var ganske stolt, og følte at dette skulle bli starten på en god dag.
Derifra var det bare nedoverbakke. Neste bit av turen hadde nemlig kontorsjefinnen her i USA booket. Det begynte med biltur i en gammel Saab til Portland. Når Pappa var ferdig der bar det videre med boarding gruppe B hos billigflyselskapet Southwest. Nå er faktisk ikke det så galt. Det er ikke som rødsnutene og du får gratis brus og greier. Sånn sett er det bedre enn SAS også. Med Priority Club kortet endte han til og med opp på lounge.
Det var når det ble landet i Oakland og Pappa sa til taximannen at vi skulle til Walnut Creek – eller Valnøtt Sprekken som Fnate raskt døpte det om til – at han begynte å bli skeptisk. – “Walnut hvafforno?” – spør han. Det bærer avgårde til et nokså spartansk sted og han tasser hånd i hånd med Pappa bortover gangen i Holiday Inn Express.
– “Hvem skal vi besøke her?” – spør han skeptisk.
– “Besøke? Vi skal bo her i natt.” – svarer Pappa, som om det skulle være en selvfølge. Fnate stopper og Pappa kjenner det rykke i hånda. Så begynner Fnate å trekke i den andre retningen. Men Pappa holder han fast og sleper han skrubbende inn på rommet.
– “Dette kan umulig stemme? Her må det være noe galt.” – prøver Fnate seg, og slamrer med minibar døren. Der var det ikke mye.
Oppå var det heldigvis en karusell, men Fnate føler seg litt rar i kråsen av å kjøre den. Den er sikkert ødelagt.
– “Vi kan ikke bare dra på luksussteder vettu, Fnate. Da blir vi bortskjemte skrotinger” – sier Pappa, til en Fnat som har rullet seg inn i badehåndkleet han fikk i Seattle.
Fnate heller nok heller til at det å være bortskjemt er sterkt undervurdert. Faktisk liker han ganske godt å være bortskjemt.
Heldigvis sier Pappa at han tror det blir bedre i morgen. Fnate får vente og se. Inntil da holder han pusten. Det lukter bremsespor her, og de er ikke hans egne.
