Staut har aldri vært i skogen før.
Men nå, siden Pappa slanker seg så veldig og ikke kjøper avansert og dyr mat (eller øl), så har Pappa leid en bil. Vel hjemme fra kontoret vrenger han bilen opp og kommer inn og sier at gutta skal få bli med i skogen. Staut ser skeptisk mot Fnate, men Fnate blir bråentusiastisk. Dermed er Staut det også.
Bilen blir kjørt ut til Losbyskogen. Det er en fjong bil med ratt og pedaler. Riktig hvor god den er vet de ikke før de treffer Tellef imorgen.
Staut løper avgårde med det samme. Men da husene så smått forsvinner og det bare er trær og fugler og sånnt blir han litt satt ut. Men det tar ikke lang tid før han hopper avgårde, bjeffer til fugler og rømmer fra humler.
Etterhvert nærmer de seg en av favorittplassene til Pappa og Fnate fra da de hadde bil i gamle dager. Her sitter Fnate og Staut og nyter sola som er på hell.
– “Den demningen der var spesielt skummel da jeg som Fnat Manus skulle finne rømningsvei til Sverige. Faktisk endte jeg opp i Finnland… Og da ble…” – Fnate legger ut for en stolt hund.
– “Og like borti der var det jeg fant sjøveien til India…” – forteller Fnate videre da de kommer til neste plass. Staut skuer utover. Stolt over matfars store bedrifter.
Det er en riktig fin fredags kveld for alle tre og villmarken.
Altså; Villmarken, villmarkens sønn (Pappa), villmarkens sønnesønn (fnate) og sønnensønnens hund – Staut
Men til slutt gikk sola ned.
– “Jeg har en plan” – sier Pappa, og blunker lurt til Fnate.
