Pappa kom nonchalant ramlende hjem fra jobb… Det var stille hjemme. – “Fnateeeee? Staaa-aaaut?” – roper Pappa gemytlig, men får ikke svar. Han tar av skoa og rusler inn i stua.
Der sitter det en gretten fyr sammen med bikkja si. – “Hva er dette Pappa?” – sier Fnate så kaldt han kan, og hinter ned i sofaen foran seg.
Pappa myser og svelger usikkert – “eeeh, nei deeeeet… Det ser ut som et BA boarding kort. Sikkert fra forrige gang du var der?” – prøver Pappa seg.
– “Nei det er ikke fra forrige gang jeg var der. Det er fra da du dro på tur… Til London kanskje… Sikkert med Norwegian eller noe… sa du. Også har du vært på Superkantina til BA istedenfor og mesket det med kaker og muffins og endeløse skap med brus…” – Fnate er ikke nådig i sin dom.
– “Næææh… Jaaaaa… Jo, men atte…” – Pappa forsøker å vri seg unna, men Fnate følger etter og setter opp sitt mest anklagende blikk.
Pappa forsøker å flytte seg til avisen sin, men Fnate følger etter…
– “Hæ hæ hæ hæ??? Superkantina uten meg? Du veit at det er favorittstedet mitt.”
– “Jammen vi skal jo dit om en uke sammen med Bestemor og Fungerende?” – gnåler Pappa, og går mot kaffetrakteren. Fnate følger etter.
– “Ikke på Superkantina!!!!! Vi er 3 stykker og vi kan bare være to, så vi må på vanlig kantina. Der er det ikke like mye kake, og så sofakroken min der jeg slumrer og og…” – underleppa til Fnate dirrer før han bryter ut i et fortvilt vræl.
Pappa skjønner til slutt hva han har gjort. Superkantina er himmelen til Fnate. Det er dårlig gjort å ha sneket seg unna.
– “Vi kan svippe innom en bitteliten tur. Vi kan snike med oss enten Bestemor eller Fungerende på en svipptur så du kan vise sofakroken din og få en kake, tenker jeg. Vi fikser det.” – trøster Pappa og lover at han aldri mer skal dra på Superkantina uten Fnate.
Med litt armkrok, en Nero sjokolade, litt TV og snakking om den fabelaktige turen han skal på om en uke – tørker han snart opp og blir i bedre humør igjen. Tenk, bare en drøy uke til han skal ha med Bestemor og Fungerende til Amerika. Saft suse.
