Det var to spente fyrer som ventet i bagen på morran. Særlig Tellef var så oppskjørta over siste SAS Fnatness class turen at han ikke hadde sovet et sekund. 

Lua hang fremdeles på skakke da de kom frem til den nyoppussede SAS kantina på Gardermoen. Det er noe med forventninger. De kan holde deg oppe, men når de blir for høye kan de også rive deg ned. Tellef sliter. Det gjør i og for seg også Fnate. Men på tur skal de. Tidlig eller ikke. 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Fnate kom seg til slutt. Det vil si, han reagerte kraftig da han kom ombord og de skulle rope opp frokosten. Da annonserte de bare appelsin- og eplejuice. – “Halloooooo, ser jeg ut som en grevling? Jeg vil ha bruuuuus” – protesterer han. Og selvfølgelig får han brus. Det er tross alt Fnatness Class.

Tellef derimot, bare vælver over i “koma” straks de kommer ombord. Han vokner ikke før landing og er på en måte skuffet. På den andre siden er det jo det man skal på sånn luksustur. Man skal vælve i seg brus og ta en cowboystrekk. Tellef ordnet i det minste en av delene.

Fnate tar på sin side seg av brusdrikkingen. Sånn sett er det greit å være to. Da rekker man mer.

Mot slutten av turen setter Fnate seg på kneet og tar en alvorsprat med Pappa.

– “Tror du vi skal reise mer med SAS nå som det er slutt på Fnatness Class’en?” – spør Pappa.

– “Selvfølgelig” – sier Fnate uforstående. – “Bare ikke når vi betaler selv og vil fly Fnatness Class” – forklarer han

– “Men hvordan skal vi få til det da?” – spør Pappa i det flyet lander.

Fnate sier ingenting. Han behøver ikke heller, for noen ganger viser løsningen seg av seg selv. 

Det venstre øyet til Fnate begynner å vibrere og et fornøyd smil brer om seg i det trøtte trynet. – “Se der, Pappa” – sier han og peker ut vinduet.

Så da klarer han seg nok allikevel. Der er det Fnatness Class for alle penga, og egne spesialseter tilpasset Fnaters bredde.

Men det er trist med SAS altså… Det er det. 

Men nå, over til London.