Det skjer noe i Casa Fnate om dagen. Fnate er ikke noen djevel på kalender. Dagene kommer og dagene går. Han merker når det nærmer seg jul, Pappa minner han på bursdag og så kan han telle ned når det er mindre enn 5 dager til han skal noe.
Høytider setter han umåtelig pris på.
Denne gangen har ikke Pappa sagt stort. Fnate har slumret seg igjennom dagens hjemmekontor og det er mørkt da Pappa kommer hjem og vekker han. Det er en trøtt Fnat som klartrer ut av skuffen og tasser mot soffan mens han sleper på den store dyna/kosefilla si.
Midt i soffan står det en riktig røver, som Fnate kjenner igjen.
Et Påskeegg! Fnate slikker seg rundt munnen, men oppdager at det er tapet igjen med flere runder Gaffatape.
– “Pappa kjenner Fnaten sin” – sier Pappa. Det er nemlig ikke Påske før til uka.
Men Fnate fortjente å kunne begynne å glede seg.
Fnate synes det er ekstremt urimelig å tape igjen et Påskeegg så inderlig. – “Det kan da umulig være nødv…” – I et, meget sjeldent, selvransakende øyeblikk avbryter han seg selv. Selvfølgelig er det nødvendig. Tvingende nødvendig (og høyst urimelig).
