Bittelille Julaften… Pakkehaugen har bygget seg opp til historiske størrelser og Fnate er i himmelen. Det går i et vekselbruk. Iblandt går det helt i ball for han og da må Pappa frem med papirpose som Fnate kan puste i mens han ligger med bena høyt. Men for det meste sitter han bare og baser rundt blant pakkene og synger julesanger… “Her kom Fnata Claus, here kom Fnata Claus, right down Fnata Claus lane… Vixen å biksen å all the rainsdyr going down the drain…” – Han er med andre ord blid som ei lerke.
Det var mitt i andre vers da Bestemor ringte ned og spurte om Pappa ville opp til litt lørdagsfór. Det ville Pappa. Bestemor sa at det riktignok ikke ble det helt store ettersom det var kakelinne. Ved det siste ordet var det en som spisset ørene, der han satt i pakkehaugen. Fnate ville være med.
– “Kakelinne, er noe Bestemor sier når det ikke er kake. En periode der det altså ikke er kake, for at det skal bli desto triveligere med kake på julaften.” – forsøker Pappa å forklare. Fnate mener det er noe av det dummeste han har hørt. Han er overbevist om at Pappa forsøker å lure han, og forlanger å bli med. – “javel” – sier Pappa. – “Men du kommer til å bli skuffet“.
– “Kamerat Fnat, begs to differ!” – proklamerer Fnate selvhøytidelig og trer på seg lua.
Vel oppe hos Bestermor forklarer Pappa hva som har skjedd, i håp om støtte på sin versjon av kakelinne. Men til ingen nytte. – “Så klart Fnaten skal få kake” – sier Bestemor. Fnate stirrer bare olmt på Pappa. Det er ufint å lure Fnaten sin.
Men han stirrer ikke olmt så veldig lenge. Det lønner seg nemlig å hive seg over kakefatet før Helge, Tellef og Fungerende gafler i seg alt sammen.
Men, makan til Pappa en stakkars Fnat må holde ut med.
