I går kveld oppdaget Fnate at Pappa hadde begynt å handle julegaver. Fnate synes det er storveis, og satte seg rett opp i sammen med dem og koser seg. Ingenting er som å kjenne på pairet og sitte og lure på hva som kan være oppi, og hvem de er til.
Mens han sitter og justerer kommer han plutselig over denne røveren… Han blir taus. Det står merkelapp på, og den er til han. – “Mmmmeeee.. meg?” – mumler han først. Før virkeligheten går opp for han: – “Den er til meeeeeeeeg….. PAPPAAAAAAA, den er til meeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeg!!!”
I familien til Fnate (han og Pappa) har man ikke de vanlige reglene. Enkelte pakker får man lov til å kjenne på og riste på før julaften. Det er nemlig det som er koselig.
I hele dag har Fnate ristet, klemt, kost med, ristet mer, klemt igjen… Det er en forunderlig pakke. Men den er til han. Bare han.
Det er definitivt en hard pakke, men ikke beinhard.
Den skramler når han rister, men det er en rar skramling. Ikke som metall eller plast eller lego eller noe.
Den lukter for det meste julepapir.
For en pakke. For en fyr. For en Fnat. Livet smiler i Casa-Fnate
Blir det pepper-fnate-baking i år?
Nei, for vi har kjøpt Pepperelgformer til Bestemor, og så har Tellef kjøpt PepperMoominformer også.
Så bestemor baker.