Det var dag to i Yellowstone og en groggy Pappa voknet, tryllet frem en kaffe fra Nespressoen og spurte Fnate hva de hadde lyst til idag. Men det var ikke noe svar å få. Pappa spurte igjen, men Fnate bare ristet på hodet.
– “Er du ikke Fnate idag, da?” – spurte Pappa, som har jo har vært borti dette før. Fnate rister frenetisk på hodet. – “Han er den berømte stifinneren Henry Harahjerte” – sier Tellef. – “Det var han de oppkalte HH klærne etter.” – utdyper Helge. Akkurat, tenker Pappa.
Korrekt tiltalt viser det seg at stifinneren vil ut og finne en sti. Det var ikke så uventet, i og for seg. Stien skal lede til mange dyr. For å finne stien trenger de sikringskost, sier Henry. Det skal han imidlertid angre litt på, da Pappa svinger innom og kjøper nettopp det. Det smakte råtten kongle! Men Pepsien var ok.
Dernest bar det avgårde. – “opp i høyden. Vi skal til Signal Hill” – kommanderte stifinneren. Og opp bar det. På toppen er han helt sikker på at han kommer til å finne masse elg. Han speider og speider. Tellef har gått lei, og Helge har egentlig ikke vært seg selv i hele dag. Han går fortsatt og “sparker i grusen” etter jenteelgen ikke ville prate med han igår.
Etter mye om og men får til slutt stifinneren sparken av de to andre. Han finner hverken elger eller noen av elefantene han har lovet. Dessuten blir været værre og værre. Pappa sier at vi er nødt til å få bilen ned fra Signal Hill og ut av skogen før det blåser opp enda værre. Vel nede blåser det så kraftig at en nærvøs gjeng ser de store grantrærne falle som fyrstikker rundt seg. Pappa kjører som bare rakker’n for å komme ut i åpent terreng.
Til slutt var det i orden og det kan stoppes. Det var faktisk litt skummelt, for det deiset greiner ned i veien og mange trær knakk. Foran seg ser de stormens øye.
Vel inne i stormens øye hvisket Pappa – “Henry… Se der…“. Og dermed oppdager den store stifinneren 3 rådyr. Han gjør stor stas på seg selv og legger ut i det vide og det brede til Tellef og Helge om hvordan han oppdaget nettopp dette sporet.
De blir fryktelig imponert og han får umiddelbart tilliten tilbake. Og med tillet kommanderer stifinneren gjengen opp til en ny topp. Teaton Pass. Pappa er litt i tvil ettersom den lille rundingen av godvær er i ferd med å passere. Men gutta står på sitt.
Denne toppen er betydelig høyere. Når vi kommer til toppen har vi faktisk parkert inni en sky. Det blåser så kraftig igjen at ingen får lov til å gå ut. Det blir bare en kort dokumentering av den store stifinneren Henry Harahjerte på toppen. Bunnen av dalen foran der ligger på litt over 2000 meter, så han er nok høyere oppe enn han noen gang har vært før.
Han fant ikke de lovede elefantene der heller, men siden været var i ferd med å bli så ille at selv han forstod at man måtte dra ble det ikke noen store opptrinn.
Nå er gjengen tilbake på hotellet og sitter foran peisen på rommet med resten av Pepsien. Fnate kåsserer om stifinning mens Tellef og Helge tålmodig hører på.