Igår satt Fnate å storkjeda seg på flyplassen i Warzawa. Han var på vei hjem etter to harde uker. Det var ikke at det ikke var store skap med brus og fat med sjokokolade i loungen. Han skulle også fly SAS hjem, så alt var greit. Men Fnate var sliten og i ulage. Etter litt blir det helt stille. Lenge….
Slik stillhet pleier å etterfølges av en brak-promp, eller avsløring av skurkestrek. Men ikke denne gangen. Fnate hadde pøsnket så det knaket. “Pappaaaaaaa“, han hopper optimistisk opp i fanget, “jeg har har lært å bøye sterke substantiv! Det er et gjennombrudd“.
Å fnat
Fnaten
Fnater
Fnating
Skulle / Ville hatt fnat
“?” tenkte Pappa. Men han var allikevel stolt av fnaten sin som hadde pøsnket ut noe helt selv. Så når vi kom til København fikk Fnate velge en dings i butikken.
Han valgte en øllefant. For de som ikke vet det spiser øllefanten ølkorker. Mindre kjent er det at den er like glad i bruskorker. Denne kan virkelig gjøre underverker for Fnate de gangene Pappa er vrang og ikke vil dele brus.