Den lange turen ned…

Endelig var dagen der og gutta skulle reise hele veien ned til Australia. Siden de var så lure at de hadde Fnates pappa til å bære var det bare å ta med seg det de trengte og hoppe opp i bagen. Den ble svært full.

Men det gjorde ingenting, siden alle brukte Sterilan. Imidlertid må det kunne nevnes at det hadde ikke blitt plass til særlig mange flere elger. Sterilan eller ikke Sterilan. Siden det på forhånd var varslet at det var tre overtente gærninger med følge som skulle på tur hadde de fått god plass på flyet. Desverre var det litt mørkt og Fnate hadde fått blitz-forbud.

Sete var 1A, på en ganske kjent rute som heter BA009. Samme ruta som i sin tid fikk motorstopp på alle motorer over Indonesia, men som ved et mirakel fikk start på dem igjen før det “brå-landet”. Men Fnate har reiseforsikring og er ikke nervøs. Tid for gruppebilde. Det synes særlig Fnate er drit kjedelig så han vil ned og herje videre med en gang.

Etter er stødig mengde brus var det bare Tellef som orket å benytte seg særlig av tilbudet ombord på første del av turen over til Bangkok. Han bestilte seg en fruktsalat. Fnate og Helge sov som barn.

Under mellomlandingen i Bangkok måtte pappa nesten slepe Fnate og Helge opp så de fikk i seg litt føde. Soda-vann hørtes fint ut syns de. Og det var det også. Helge tok en liten bolle med grevling inni.

Men det varte ikke lenge før det var boarding igjen. Gutta rakk såvidt å støvsuge seg litt under armene før det igjen bar ivei. Nå var det litt lysere og Fnate satte seg for å titte ut av vinduet. “I will not comment on that” sa en flyvertinne når hun gikk forbi. Fnate skjønte ikke helt, men kanskje det ikke var meningen at man skulle sitte i vinduskarmen? Hvem vet?

Og det var skikkelig fint utenfor vinduet altså. Det var så høyt skylag at vi bare såvidt gled over det.



Men etter bare totalt 23 timer var det allerede over. Tid for en liten frokost før landing. Ikke mye spiselig her desverre synes gutta. De fikk innpå litt juice, men ellers måtte pappa ta resten.

 Alt i alt var de nogenlunde fornøyd med selve reisen. Det var en stor eske med de deiligste sjokolader rett ved siden av. Det holdt de på å glemme å nevne. Når de landet var den tom.

Det var også tydelig at de hadde blitt lagt merke til, for når vi skulle hjem igjen var det noen fra flight crewet som sa “ha ha ha, der er den gjengen igjen“. Det likte de. 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg